http://cekrogh.com/rss.php RSS 2.0 feed en Copyright 2008 Wed, 06 feb 2008 11:40:06 -0800 http://cekrogh.com/rss.php http://cekrogh.com/ Jeg har lagt ut resten av intervjuene med Jimmy Carl Black nå. Påsken er en god anledning til å høre gjennom det. Hvis du absolutt må vekk fra datamaskinen din, kan du lytte til dem på mp3-spilleren i stedet. Du finner alt sammen på audiosiden. Ellers kan jeg melde at donasjonsboksen til venstre fungerer. En generøs gammel kamerat har brukt den til å overføre 1 japansk yen til meg. Det tilsvarer 0,053 kroner. Når butikkene åpner igjen, skal jeg avgjøre hva hans bidrag skal gå til.   62 2008-03-20 22:34:21 Jeg kan ikke fordra påsken. Det er den kjedeligste av alle høytidene. Alt er stengt og jeg er vanligvis blakk. Men påsken trenger ikke nødvendigvis være helt gørr. I 2005 var den ikke det. I går kveld var det tid for mimring, og nå kan du mimre med meg.  For tre år siden bodde jeg i Kristiansand. I påsken hadde jeg besøk av en kamerat ved navn Glenn Fagervik. Han er en kjernekar. Bibliotekar, musikkentusiast (han ville vært en god illustrasjon for ordet "entusiast" i et leksikon), skribent, korsanger, UKM-dommer osv. osv. osv. En av mine hobbyer da jeg bodde på Sørlandet var å prate på studentradioen. Annenhver fredag. TRE timer. Det var lite utstyr å lage radioprogrammer med, derfor gikk alt sammen live. Vanligvis var jeg alene i studio. Trolig var det ingen som hørte på sendingene mine, og godt er det... Langfredag 2005 lagde jeg det siste programmet. Det ble ganske morsomt, fordi Glenn var med på det. Han hadde med en ryggsekk og en bag full av CD-er. Langfredag 2008 har jeg brukt på å redigere det programmet med tanke på å legge det ut her. Hvorfor skal du høre på det? Først og fremst fordi Glenn er morsom å høre på. Men også fordi det er påske, og påsken er pyton. Programmet het forresten Røyk Bøtte!, fordi det er et av de mest idiotiske og absurde uttrykkene jeg kjenner til. Del 1 - Sjekk ut assosiasjonsrekken som kommer når Glenn skal presentere Smashing Pumpkins-låten Cherub Rock. {play}/mp3/roykbotte01.mp3{/play} Del 2 - Stonerrock - Kyuss - Queens of the Stone Age osv. {play}/mp3/roykbotte02.mp3{/play} Del 3 - Vi snakker om dagsaktuelle tema fordi dette er den delen av programmet hvor vi snakker om dagsaktuelle tema - Terry Schiavo og kunstneren Banksy. {play}/mp3/roykbotte03.mp3{/play} Del 4 - Einstürzende Neubauten - Hvorfor spiller de ikke bra musikk på NRK MP3? - Glenn forteller om en forbrytelse han ble utsatt for. {play}/mp3/roykbotte04.mp3{/play} Del 5 - Thomas Feldberg - We - Th' Legendary Shack Shakers - Nuclear Assault. {play}/mp3/roykbotte05.mp3{/play} Del 6 - Hvor mange musikalske sjangre fins det? Hva skal vi med alle sjangebenevnelsene? - The Thing - Paal Nilssen-Love - Chris Whitley. {play}/mp3/roykbotte06.mp3{/play} Del 7 - Hva er blues? - "Larmen og vreden" av Thorgrim Eggen og Sindre Kartvedt - Cumshots - Ole Petter Andreassen - Tommy Reite - The Hillstone Halos - paven på Quart-festivalen. {play}/mp3/roykbotte07.mp3{/play} OK. Det holder. Det er mye snakk om musikk i disse opptakene, men ingen musikk. Årsaken til det er at jeg ikke er frimodig nok til å legge ut rettighetsbelagt materiale på mine nettsider. Men ingen regel uten unntak (hva betyr det uttrykket egentlig?). Unntaket til denne regelen kommer nå: Spike Jones-låten Holyday For Strings var kjenningsmelodien til Røyk Bøtte! Så gamle låter er kanskje ikke rammet av copyright lenger. Hvis jeg tar feil og rettighetshaverne "fersker" meg, er det bare å true med søksmål, så fjerner jeg filen. {play}/mp3/holiday_for_strings.mp3{/play} God helg! 62 2008-03-22 04:25:36 http://cekrogh.com/content/view/102/46/ Siste innlegg i bloggen min inneholder en redigert (forbedret) utgave av studentradioprogrammet Røyk Bøtte! fra langfredag 2005. Medvirkende er meg og det levende musikkleksikonet Glenn Fagervik.  Lytt her.  62 2008-03-22 15:40:53 http://cekrogh.com/content/view/103/47/ Jeg spiller vanligvis aldri dataspill. Sist jeg gjorde det, var sommeren 2004 i Tromsø. Da ble jeg knust i boksing på Playstation av min fetter. Det var bare morsomt på grunn av hans vanvittig frydefulle måte å triumfere på. Med FreeRice-spillet kan du forbedre ditt engelske vokabular, samtidig som du bidrar til å redusere sultproblemet i verden. For hvert riktig svar doneres 20 riskorn til Verdens matvareprogram. Det er ikke dumt. 62 2008-03-16 21:05:04 http://cekrogh.com/content/view/96/ Jeg hører på Trance-Fusion, den siste i rekken av rene gitarplater av Frank Zappa. Den har 16 spor. Det eldste er fra 1977, men de aller fleste er fra Zappas siste rockturné i 1988. Jeg liker gitarsoloene fra alle Zappas perioder. Da han reiste på turné i 1988 var det fire år siden sist og han påsto at han hadde glemt hvordan man spilte gitar i mellomtiden. Likevel spilte han mange lange gitarsoloer under hver konsert. Han hadde antakelig sørget for å oppdatere elektronikken i gitarene sine også, for lyden er annerledes enn på tidligere turneer. Jeg klarer ikke å bestemme meg for hvilken periode jeg liker best, men jeg liker liveplatene fra 1988 veldig godt. Broadway The Hard Way, The Best Band You Never Heard In Your Life og Make A Jazz Noise Here. La meg gi et eksempel på at Zappa hadde glemt hvordan man spiller gitar. Soloen begynner et par minutter ute i låten, som heter The Illinois Enema Bandit. Opptaket er fra Barcelona. En bekjent fra min hjemkommune var heldig nok til å se Zappas siste konsert i Norge. Den het The Fornebu Sausesh Show og fant sted i mars 1988. Han syntes konserten var fin, men syntes det var irriterende med de lange gitarsoloene. Jeg var ni år gammel i 1988. Det er urettferdig. Heldigvis har jeg konserten på plate. Hvorfor liker jeg Zappas gitarsoloer? Det er fordi de ikke er kjedelige, fordi de ofte varer lenge, fordi han alltid improviserte soloene sine og fordi de ikke ligner på noe jeg har hørt før. Det siste punktet sier ikke så mye, siden min kjennskap til annen musikk er begrenset, men det er likevel en av grunnene. En annen grunn er at det er noe meditativt over Zappas soloer. Jeg synes det er utrolig avslappende å høre på dem. Det er ikke alltid avslappende å høre på hans musikk. Det er ofte morsomt, musikalsk og intellektuelt stimulerende. Men ikke avslappende. Gitarsoloene utgjør en egen dimensjon i Zappas Univers. Sjekk ut denne utrolig vakre soloen. St. Etienne fra 1982. Jeg nevnte at Trance-Fusion er den siste i rekken. Den beste rene gitarutgivelsen av Frank Zappa er etter min mening Shut Up 'N Play Yer Guitar-boksen, som består av tre plater: Shut Up 'N Play Yer Guitar, Shut Up 'N Play Yer Guitar Some More og Son of Shut Up 'N Play Yer Guitar.     I tillegg finnes dobbelalbumet Guitar og en posthum utgivelse kalt Frank Zappa Plays The Music Of Frank Zappa, hvor halvparten av låtene er utgitt fra før på andre plater. På andre plater er det selvfølgelig også mye fantastisk gitarmateriale. For eksempel på Joe's Garage, Roxy & Elsewhere, One Size Fits All og Sleep Dirt. Jeg avslutter med denne heftige gitarsoloen fra en konsert i Stockholm i 1973. Den er hentet fra låten Montana. Gudene må vite hvorfor embedding-funksjonen ikke fungerer her i dag.  62 2008-03-19 03:20:45 I går eller forleden dag tullet jeg med mine kolleger om alt og ingenting. Blant de mange tingene jeg snakket om, var damen i Terry Gilliam-filmen Brazil som sverger til kosmetisk syrebehandling. På vei hjem samme ettermiddag så jeg på forsiden av VG at kvinner lar seg behandle med syre for å pynte på ansiktene sine. Hvorvidt mitt valg av tulletema og denne nyhetssaken var tilfeldig eller ikke, skal jeg la være å spekulere over. Morsommere er det å lure på om damer som velger den nevnte form for behandling vil ende sine dager på samme måte som damen i Brazil. Hvordan endte tiden på jorden for henne, spør du? Jeg humrer for meg selv, og anbefaler filmen. Hvis du er grei, kan du låne DVD-en av meg. Jeg regner med å gjøre meg ferdig med selvbiografien til Ayaan Hirsi Ali (Mitt liv, min frihet/Infidel)i løpet av kvelden. Hennes historie er gripende på det menneskelige plan, samtidig som den på en rolig, intelligent måte setter ord på sentrale aspekter ved samfunnsdebatten i vår del av verden de siste årene. Hun omtaler den verden hun selv opprinnelig kommer fra, - personlig og, slik jeg oppfatter det, nøkternt, etterrettelig (i den grad man kan være etterrettelig når man beskriver omveltninger i et samfunn der maktstrukturene er fremmedartede (for moderne europeere) og selv tilhører en privilegert elite av samfunnet, tross alt) og presist. Det er fristende å trekke frem mine egne reaksjoner og tanker omkring hendelser Ayaan skildrer. I likhet med mange andre elsker jeg å gjøre meg til. Er mine private refleksjoner interessante, bør de se dagens lys, er de intetsigende og gjør jeg meg til i dette øyeblikk? Følg med i en senere episode av denne bloggen! I mellomtiden kan jeg ikke styre meg for å erklære at Ayaan Hirsi Ali er blant mine absolutt største nålevende helter, kanskje den største. Når jeg tenker på henne, får ordet "investor" en varm, behagelig mening.  Vil du ha et annet boktips? En litt eldre bok. Masseforakt av Peter Sloterdijk. Jeg tillater meg å gjengi noe av det man kan lese om boken på Damms nettsider: Det handler om vår tids massetilbøyelighet der vi samtidig inkarnerer og ligger under for en total forakt. Vi snakker om nærhet, men lever i fremmedhet; vi fabler om kvalitet, men hengir oss til middelmådighet; vi priser friheten, men nøyer oss med gryteklare tilbud; og vi krever respekt, men viser og mottar kun forakt.  Da jeg først leste denne boken, begeistret den meg fordi jeg gjenkjente tanker jeg hadde hatt selv, utredet på en mer treffende og storartet måte enn jeg er i stand til. Begeistringen er fortsatt der, men les sitatet på nytt. I dag respekterer jeg boken først og fremst fordi jeg gjenkjenner fenomenet som beskrives i min egen tankemåte. Som en morsomhet kunngjorde jeg rundt siste årsskifte to nyttårsforsetter. Det ene av dem var: "Jeg skal forlange total underkastelse av alle". Når jeg har fortalt nye venner om dette i ettertid, har jeg lagt til at riktignok forlanger jeg total underkastelse, men jeg gjør det i det stille, - inne i meg. Om alle (eller noen) underkaster seg (helt eller totalt) spiller liten eller ingen rolle, det som betyr noe er at jeg forlanger det. Samtidig som jeg forlanger total underkastelse av alle, er ingenting mer naturlig enn å skule mot dem og mistenke dem ("med rette") for å være udannede, halvsiviliserte, med sviktende vurderingsevne og en total ambisjonsløshet. Jeg forkaster universitetet som en arena for personlig intellektuell utvikling, fordi det ikke eksisterer noen intellektuell elite i Norge -- bare det at nordmenn stort sett ikke blir umyndiggjort kan tidvis være en påkjenning for meg. Det jeg nettopp har beskrevet, er mitt gemytt. Slik forholder jeg meg - iallfall følelsesmessig - til omverdenen, minst 50% av tiden. Og jeg tror ikke det er uvanlig. Følgelig har Peter Sloterdijk rett i det Damm utgir for å være et poeng i boken Masseforakt. Mitt liv, min frihet, Ayaans selvbiografi, leder meg til å betrakte min egen tankemåte fra andre vinkler enn jeg har gjort før, enten det er hennes mening å gjøre det eller ikke. Andre bøker gjør det samme. Mer om dem senere, men denne boken er blant dem som har gjort sterkest inntrykk de siste tre-fire årene. Og ennå gjenstår det 70 sider før jeg er ferdig med den. At jeg er en artigkar og en spøkegutt (for å bruke en av mine kusiners ord), og at jeg har lagt meg til en væremåte jeg "nok selv har stor fornøyelse av" (min Vurderingsbok, 1989) skal jeg ikke legge skjul på. Ofte omtaler jeg emner som fortjener fintfølelse på en overflatisk og infantil måte. Det kommer jeg til å fortsette med. Men det er viktig å minne seg (meg) selv om at vi - menneskene som lever nå - har utfordringer å ta tak i. De fleste av oss gjør svært lite for å bidra til løsningen på utfordringene. Noen har dårlig samvittighet for det. Noen inntar den holdningen at det beste er å ignorere alt, fordi man ikke kan ta inn over seg all dritten som skjer i verden. Jeg forstår at vi ikke kan gjøre det. At ikke alle kan være Ayaan Hirsi Ali... eller Jan Egeland for den saks skyld, er også sant. Men det skader ikke å forholde seg til at alle mennesker er naboer, at menneskerettighetene eksisterer, vitenskapen, litteraturen og potensialet til forbedring. Hvis alle mennesker forpliktet seg til å innta en konstruktiv, positiv innstilling, vil vi kanskje oppnå klare, påviselige forbedringen i vår ungdomstid. En sans for humor hjelper. Det hjelper å lese. 62 2007-11-22 21:57:19 http://cekrogh.com/content/view/47/21/ Here's the second interview with Jimmy Carl Black. It was recorded on August 7th, 2007 in Oslo.  Black was in Oslo to promote the Jon Larsen album Strange News From Mars, which was released the day after this interview took place. Our first conversation took place on the day before Black went into the studio with Larsen.  Part 1/4 {play}/mp3/jcb_0801.mp3{/play} Part 2/4 {play}/mp3/jcb_0802.mp3{/play} Part 3/4 {play}/mp3/jcb_0803.mp3{/play} Part 4/4 {play}/mp3/jcb_0804.mp3{/play} 62 2008-03-19 22:51:42 http://cekrogh.com/content/view/100/47/ In January and August of 2007, I did two interviews with Jimmy Carl Black in Oslo. Mr. Black is best know as drummer and "Indian of the Group" in Frank Zappa's 1960's band The Mothers of Invention. Now 70 years old, Jimmy Carl Black is still a touring musician, releasing records under his own name and with other artists. Among them the Norwegian artist Jon Larsen, who released Strange News From Mars last year and plans to turn that project into a album trilogy. In these interviews, Black talks about his life and carreer. Anecdotes from his time with Zappa and the Mothers and with Captain Beefheart, with whom he toured in 1975. Why he doesn't like Frank Zappa' widow Gail. Why he does like Robbie Williams. Why he decided to move to Germany in the early 1990's, and more. Listen to the recordings here. You can download them to your computer. Please do not use them for commercial purposes or post them elsewhere without permission. Questions or comments? Send them to kontakt@cekrogh.com. Visit Jimmy Carl Black on his official website or on Myspace. Listen to the interview  Part 1/8 {play}/mp3/jcb_0101.mp3{/play} Part 2/8 {play}/mp3/jcb_0102.mp3{/play} Part 3/8 {play}/mp3/jcb_0103.mp3{/play} Part 4/8 {play}/mp3/jcb_0201.mp3{/play} Part 5/8 {play}/mp3/jcb_0202.mp3{/play} Part 6/8 {play}/mp3/jcb_0203.mp3{/play} Part 7/8 {play}/mp3/jcb_0301.mp3{/play} Part 8/8 {play}/mp3/jcb_0302.mp3{/play} 62 2008-03-19 13:27:53 http://cekrogh.com/content/view/99/47/ Noen trøtte notater om en tynn og kjip kronikk.  Mohammad Usman Rana vant Aftenpostens kronikkonkurranse med teksten Den sekulære ekstremismen. Den sto på trykk i går. Jeg leser kronikken kun som en rekke påstander. Rana prøver ikke å underbygge påstandene med eksempler. Ved et par anledninger nevner han amerikanske professorer for å gi påstandene litt tyngde. Han skriver blant annet: "Professor Marcia Pally ved New York University peker nettopp på det faktum at mennesker får leve ut sin personlige overbevisning i det offentlige USA som en forklaring på en fersk studie som viser at amerikanske muslimer er langt bedre integrert enn sine europeiske trosfeller." Det fremgår ikke av dette utsagnet hvem som gjorde studien. Ei heller om professor Pally hadde noe med den å gjøre, eller bare var en synser som kastet ut en påstand i sakens anledning. Rana nevner heller ikke at USA per definisjon - etter grunnloven - er en sekulær nasjon (selv om religiøse krefter prøver å forpurre det). I den grad muslimer nyter religionsfrihet i USA, er det på grunn av - ikke på tross av - sekulære prinsipper. Jeg skulle likt å vite hvordan biskop Kvarme-supporteren Rana ville stilt seg til et USA der folk som forfekter religiøse verdier - Mitt Romney, for eksempel - hadde skrevet grunnloven. En av påstandene er at "Utfordringen for det nye Norge blir å finne en trosidentitet", noe jeg ikke vet hva betyr. Denne påstanden etterfølges av kronikkens eneste spørsmål, som Rana for enkelhets skyld presenterer to mulige svar på: "... skal Norge være en moderat sekulær nasjon som ivaretar religionsfriheten, eller skal samfunnet være ekstrem-sekulært, der staten og den politiske korrekthet dominerer og definerer hva den norske borger skal få tro på?" Noe skal man jo mene... Jeg mener at vi ikke har bruk for noen felles trosidentitet. Det høres suspekt ut. Jeg mener også at vi samfunnet skal garantere for trosfriheten, men at religiøs tro er en privatsak og at utøvelsen av den ikke skal gå på bekostning av fellesskapet. Mot slutten av kronikken hevder Rana at det i den norske offentlighet er "sterke antipatier mot livssyn som fremholder at det eksisterer en sannhet som bestemmer rett og galt". Som om et livssyn som ikke baserer seg på overtro, heller ikke har noen tanke eller følelse for hva som er rett og galt. Hva menes forresten med sannhet i denne sammenhengen? Absolutt sannhet? Jeg håper det finnes antipatier mot livssyn som fremholder at det finnes absolutte sannheter. Vi lever i det 21. århundre, ikke i bronsealderen. Hans tanker om hvor problematisk det er å bruke menneskerettighetene som referanseramme, må han gjerne utdype. Jeg leser også gjerne hva han mener er et godt alternativ til dem. I dag tilbakeviser Jens Brun-Pedersen i Human-Etisk Forbund at Norge er en sekulær nasjon og redegjør godt for det. Brun-Pedersen deltok også i en debatt med Mohammad Usman Rana i kveldens utgave av Dagsnytt Atten. Lytt på NRKs nettsider.  Hege Storhaug i Human Rights Service leverer en oppramsing av eksempler fra Ranas karriere som samfunnsdebattant og karakteriserer kåringen av Ranas kronikk som et makabert svik. På HRS' nettsider ligger en mer omfattende kritikk av kronikken. John Olav Egeland i Dagbladet skriver mye bedre, mer avslappet og innsiktsfullt om dette enn meg. Aftenpostens Ulf Andenæs er eldre, bedre utdannet og mer erfaren enn meg. (Hvem er ikke det?) Som svar på hans kommentar i dagens avis, tillater jeg meg likevel å anbefale en bok. Det tar under en time å lese den og den er ikke dyr: Den europeiske masochismen av Pascal Bruckner. Forøvrig viser jeg til min forrige bloggpost, som handlet om et beslektet tema, og denne introduksjonen til Out-kampanjen, som jeg oppfordrer alle ikke-religiøse til å engasjere seg i. 62 2008-02-26 23:43:11 http://cekrogh.com/content/view/82/21/ En ytring er en bedre reaksjon på voldstrusler enn voldstrusler på en ytring. Det er derfor ytringer er tillatt, mens voldstrusler ikke er det. De omstridte karikaturtegningene av profeten Muhammed er stort sett kjedelige tegninger. Når akkurat Kurt Westergaard blir målet for drapsplaner, er det kanskje fordi hans tegning faktisk er morsom. Ekstremister er kjent for sin manglende sans for humor. Vi har religionsfrihet i Vesten. Den sørger for at folk kan tro på og dyrke hvilken religion de ønsker, så lenge de holder seg innenfor rammene av det øvrige verdslige lovverket. Vi har også ytringsfrihet. Den sørger for at alle kan si ting andre ikke liker, så lenge de holder seg innenfor rammene av det verdslige lovverket. Hvilke retningslinjer som skal bestemme hvilke utsagn man ikke kan komme med, må være vanskelig å fastslå. Jeg aner ikke hvilke retningslinjer som gjelder. Den høyreekstreme politikeren Jack Erik Kjus ble dømt for å ha kommet med uakseptable ytringer i Hvit Valgallianses partiprogram en gang på nittitallet. Hvis jeg husker riktig, hadde han blant annet tatt til orde for å sterilisere alle mørkhudete personer i Norge. Slike forslag vekker trolig anstøt i alle lag av befolkningen. Religionsfrihet og ytringsfrihet er ikke noe vi kan takke de geistlige for. Det er rettigheter våre forfedre har tilkjempet seg mer på tross av enn på grunn av religiøse "autoriteter". Det er rettigheter vi må beskytte, fordi de er avgjørende for alle aspekter ved samfunnsutviklingen. Uten dem havner alle vitenskapene i trøbbel. Kunstens og samfunnsdebattens spillerom innskrenkes. Det trenger vi virkelig ikke. I boken The God Delusion siterer Richard Dawkins den amerikanske journalisten H. L. Mencken: We must respect the other fellow's religion, but only in the sense and to the extent that we respect his theory that his wife is beautiful and his children smart. I samme forstand må kristne, muslimer og andre religiøse respektere at andre står i opposisjon til deres livssyn og iblant kommer med ytringer som utfordrer dem. Slike utfordringer kan ikke håndteres med voldsbruk eller trusler om vold. Ingen respekterer slike virkemidler. Den klokeste reaksjonen på trykkingen av Muhammedtegningene, ville være å overse dem. Jeg kan ikke se hva muslimer har å tjene på å gå amok over noe sånt. I diskusjoner om disse tegningene er det sagt at de "sårer muslimers religiøse følelser". Det er ikke forbudt å såre noens følelser. Hvis det skulle bli forbudt, havnet vi alle i fengsel før eller siden. Happy Valentines Day! 62 2008-02-14 09:54:15 http://cekrogh.com/content/view/79/21/ Jeg får ikke sove. Derfor hører jeg på musikk. Frank Zappa. I dette øyeblikk er jeg nesten kommet gjennom albumet Sheik Yerbouti og minnes om at jeg i en lengre periode av skoleåret 1997/98 hørte låten Yo Mama hver kveld før jeg sovnet inn. Det var dagene. Det hender at noen spør meg hvor de bør begynne å utforske Zappas musikk. Jeg har forsøkt å tenke meg til hva slags musikk vedkommende kan like, basert på hva jeg tror han eller hun liker fra før. Frank har gitt ut musikk i svært mange ulike stilarter. Antakelig har ingen blitt Zappafans av å følge mine anbefalinger. Dweezil Zappa mener at man gjør lurt i å begynne med platene Apostrophe(') og Over-Nite Sensation. Det har han sikkert rett i. Hvis man ikke har lyst til å bruke penger på å sjekke ut denne musikken, kan man nøye seg med å besøke Zappa-radioen, som er operativ igjen etter lang tids stillhet. Musikk døgnet rundt! Fra nå av nøyer jeg meg med å anbefale de to platene Dweezil anbefaler OG Zappa-radioen. De tre siste dagene av uken som gikk, tilbrakte jeg i sengen med sår hals og feber. Jeg sov mye, avbrutt av spise-, drikke-, surfe- og filmpauser. En kollega har snakket varmt om Richard Dawkins og AC Grayling. På førsnevntes nettsider ligger det lenker til mange interessante foredrag, blant annet fra årets Atheist Alliance International-konferanse (jeg ante ikke at dette eksisterte før jeg besøkte RDs nettsider). Dette har jeg koset meg storveis med på mitt sykeleie. Ikke minst foredraget til Ayaan Hirsi Ali, som jeg beundrer stort. En serie gamle foredrag av Richard Dawkins har jeg også hatt glede av. Jeg anbefaler alt sammen, til og med de tingene jeg selv ikke har sjekket ut. Begeistringen over å finne noe nytt jeg kan interessere meg for hemmer min vurderingsevne... som vanlig. Man bør ikke anbefale noe man ikke vet hva er. Denne karikaturtegningen av meg, gjort av min venn Erlend E., kan jeg godt tenke meg å bruke som passbilde, hvis jeg får lov av politiet. Siden musikk og blogging ikke får meg til å sovne, tyr jeg nå til en interessant bok. Apropos Ayaan Hirsi Ali: Du må gjerne sende et bidrag til dette fondet, som er opprettet for å betale for sikkerhetstiltak rundt henne. Nederlandske myndigheter vil visst ikke betale for dem lenger, iallfall ikke så lenge hun befinner seg utenfor landets grenser. 10 dollar utgjør ifølge en valutakalkulator ca 55 kroner. En pils i måneden er ikke et urimelig bidrag. 62 2007-11-19 01:58:43 http://cekrogh.com/content/view/43/21/ Er det forskjell på det kroppslige og det åndelige fordøyelsessystemet? Det tror jeg ikke. Derfor kunne det være en god idé å innføre åndelig ernæringslære i grunnskolen og den videregående skolen. Jeg sier "åndelig" fordi uttrykket "åndelig føde" er velkjent. "Intellekt" er tilsynelatende mer dunkelt og fremmedartet i vårt språk. Det er iallfall temmelig dunkelt for meg. I likhet med kroppen trenger ånden næring for å leve. For å overleve, er det ikke stort den trenger. Men for å leve et godt liv, må den ha mat som tilfører alle nødvendige næringsstoffer og bidrar til en velfungerende fordøyelse. Når menneskene uttrykker seg gjennom tale eller skrift, eller på annen måte, er det utskillelsen av avfallstoffer vi er vitne til. Noen ganger kommer ordene sprutende ut som en suppe, noen ganger faller de mørke og harde og med stort besvær, og noen ganger er de passe løse og passe faste. Det finnes et nesten ubegrenset antall mellomvarianter av utsagn. Akkurat som når vi spiser mat, går de åndsproduktene vi inntar først til fordøyelsen. Ånden tar opp i seg den næringen den kan. Den suger også til seg stoffer den ikke har godt av, før avfallsstoffene skilles ut. Ved å granske det et menneske sier og skriver, kan kyndige folk tegne et bilde av personens åndelige helsetilstand. Ved usunn fedme, underernæring, feilernæring, allergisymptomer og andre påviselige sykdomstegn, kan man forbedre sin helse ved hjelp av dietter og trening. Men ofte går folk med disse problemene så lenge at åndslivet deres ikke står til å redde. Det er en av grunnene til at jeg vil ha åndelig ernæringslære i skolen. Økt bevissthet om disse tingene vil virke forebyggende. Vi vet dessuten fra kroppsmedisinen at en sunn livsførsel er noe man utvikler motstand mot hvis den ikke læres fra en tidlig alder. På samme måte som det er bortimot umulig å få en 28-åring som aldri har likt fysisk fostring (bortsett fra vanlig lek, skihopping, roing osv.) til å begynne å trene, er det fryktelig tungvint å få et menneske som har levd på åndelig søppelmat hele livet til å endre disse vanene. Om det skyldes dårlige erfaringer i barndommen eller er et rent instinkt, er vanskelig å si, men ofte vil man få voldsomme frastøtningsreaksjoner fra pasienter under behandling for åndelige livsstilssykdommer. Hvordan kan den vanlige samfunnsborger vite hva som er sunt og usunt? Normen er jo at enkeltmennesker kvalitetsstempler det de selv liker, uavhengig av om de er i stand til å måle næringsverdi og andre egenskaper ved det de foretrekker eller ikke. Dette er en praksis jeg er meget skeptisk til, fordi en feilernært person umulig kan vurdere slike ting. Slik vi har innrettet oss i dag, er hver enkelt sin egen åndslege, og føler seg nesten bestandig mer en godt nok kvalifisert for jobben, selv om det ikke finnes noen institusjon (såvidt jeg vet) som gir nødvendig innføring i faget. Nå avslutter jeg dette første innlegget i min nye blogg, helt uten videre. Velkommen tilbake! 62 2007-10-24 16:35:12 http://cekrogh.com/content/view/25/21/ Jeg har forsøkt å komme på noe vettugt å skrive om skadeverk i allminnelighet og skadeverk som protestform i særdeleshet, uten å lykkes. Men av og til henger ideer seg fast i bevisstheten, så hardt at de ikke lar seg riste løs selv ved vill fysisk risting på hodet. En annen fiks idé er at jeg mange ganger hver dag forestiller meg at jeg sleper det høyre benet etter meg. Akkurat det er ikke så plagsomt. Jeg er takknemlig for at jeg får slike hang-ups i stedet for kjipe poplåter. Skadeverk er en vanlig protestform. Bombeaksjoner er ett eksempel. I dag så jeg i en overskrift at noen hadde skvettet maling med Vålerengas farger på noe som tilhørte et annet fotballag. Angrepene på norske ambassader i forbindelse med Muhammed-karikaturene står fortsatt tydelig i min hukommelse. Det samme gjør rundene med pøbelstreker i København. Forfatteren Anne B. Ragde har også gjort seg til en talsperson for slike metoder, ved å bryte seg inn og vandalisere et veggmaleri på Litteraturhuset i Oslo. Jaj aja. Apropos Muhammed-karikaturer. Kunstneren Lars Vilks har fått pepper for å ha tegnet profeten med hundekropp. Provokasjon er visst et sentralt poeng i hans arbeid, og selv om jeg ikke har inngående kjennskap til Vilks eller hans kunst, vet jeg at han har klart å provosere før. På slutten av nittitallet en gang bygde han et tårn av skrapmaterial utenfor Bodø kunstforening, - det var hans bidrag til Nordland musikkfestuke det året. Lokalbefolkningen reagerte med å sende leserbrev til lokalavisene OG med to nattlige forsøk på ildspåsettelse. Skadeverk som protestform, altså. For meg er skadeverk uakseptabelt uansett motiv, med unntak av skadeverk som er nødvendig for å redde liv. Vold mot folk, dyr og eiendom er frastøtende og folk som benytter slike virkemidler voldtar sin personlige og ideologiske integritet. Jeg har en tendens til å avskrive dem som idioter og forbrytere. I utgangspunktet vil jeg ikke skille mellom skadeverk-for-moro-skyld og skadeverk-som-protestform. Om man velter privatbiler for å protestere mot at et ungdomshus blir revet, tømmer maling over nye t-banevogner fordi man har lyst eller klistrer opp bilder av seg selv på vegger man føler at man burde vært portrettert på, så gjør man skade på andres eiendom, og det er tarvelig. Men jeg må innrømme at det ergrer meg mer når noen prøver å legitimere slik berserkgang ved å vise til en sak, enn når handlingen "bare" er et uttrykk for tilbakestående folks manglende impulskontroll. Skal man protestere mot noe, finnes det alltid mindre primitive måter å gå frem på. Om mindre enn en time er det helg. Jeg satser på å slappe mye av. Bharfots seneste post inspirerer meg til å undersøke ølprisen på gjenåpnede Olympen ("Lompa", som det også kalles... jeg er ikke så glad i sånne kallenavn... i Bø sa jeg alltid "Den Gode Nabo", aldri "Nabo'n"). Selv om de har pusset opp, bør prisen være anstendig. Så må jeg innta en faenivoldsk holdning, fordi jeg skal skrive noe. God helg! 62 2007-11-09 15:20:10 http://cekrogh.com/content/view/42/21/ Denne uken ble noen av statsrådene byttet ut. Jeg gledet meg over å være kvitt Øystein Djupedal. Ikke fordi han er ubrukelig som statsråd, men fordi han mangler autoritet på dette fagfeltet. Ingenting jeg har sett tyder på at han har en intellektuell legning. I tillegg mangler han høyere utdanning. Om Bård Vegar Solhjell er særlig bedre, får vi se på etter hvert. Han er utdannet statsviter, men det trenger ikke bety at han er skikket til en slik jobb. Jeg mistenker ham for å ha valgt utdannelsesløp med tanke på en politisk karriere, noe som er suspekt. Men greit, tvilen skal komme tiltalte til gode. Lykke til, Solhjell! I høst har det kommet to diktbøker som ikke er for abstrakte eller fjollete for meg. De er skrevet av folk jeg kjenner, og kanskje har jeg vært mer åpen for dem av den grunn. (Jeg forsøker å yte alle rettferdighet, men det er et slit noen ganger.) Den første av dem kom ut i august: "Ikke noe av dette står om livet" av Susanne, eller Hege Susanne Bergan som hun også kalles. Den andre kom ut i går og heter "Nynorsken". Kristin Danielsen har skrevet den. Omslaget til Kristins bok er oppsiktsvekkende stilig. Sjekk dem ut! Kjøp dem! Jeg er begeistret over at jeg er i stand til å lage nettsider. cekrogh.com er jeg ganske fornøyd med. Nå starter arbeidet med å sette opp en proff side for habart.org... venter bare på at domenet skal bli flyttet fra et firma til et annet. I går fikk jeg epost fra en britisk radiokanal som ønsket å gjøre et telefonintervju om barter med meg. Jeg har sendt et positivt svar. Håper det blir noe av... Og... vel, jeg kommer til å legge en artikkel om det under Tips og lenker, men en underholdningsartikkel jeg har hatt enorm glede av de siste dagene er DVD-en fra fjorårets turné med Zappa Plays Zappa. Det er en dobbel DVD med omtrent tre og en halv timer live musikk. Fantastisk! God helg! (Og det kommer en kommentarfunksjon på bloggen. Må bare finne ut hvilken jeg skal bruke og hvordan den legges inn.) 62 2007-10-24 16:37:08 http://cekrogh.com/content/view/26/21/ Det pågår en evigvarende konkurranse mellom alle som har dårlig syn om hvem som ser dårligst. Jeg kommer nok aldri til å vinne den konkurransen, for jeg ser bare akkurat dårlig nok til at jeg er pålagt til å bruke briller når jeg kjører bil. Likevel liker jeg stor skrift på dataskjermer, så jeg forstørrer dem hvis jeg skal lese mye på en gang. Det er ikke derfor bokstavene er unormalt store på cekrogh.com i dag. Data og Internett er morsomt når det fungerer uten problemer, litt morsomt når det fungerer etter problemer og ikke morsomt når det ikke fungerer. Jeg får hjelp når det er noe jeg ikke finner ut av selv. I dag løste en hjelper ett problem. Etterpå var skriften slik den er nå, og ingen av oss visste hvordan det skulle stilles tilbake. Så vi må få hjelp. Lurer på hvor mange nivåer av hjelpere det finnes, for eksempel over og under meg. For å få en blogg på disse sidene (som er laget i Joomla), installerte jeg en bloggkomponent. Den fungerer på en idiotisk måte, så med mindre noen kommer med noen gode argumenter mot det, vil jeg i morgen fjerne komponenten og late som om jeg har en blogg ved å legge ut "vanlige", bloggaktige artikler med kommentarfelt under. Lure dere, altså. I løpet av mine to måneder som læregutt i et firma som driver med webutvikling og grafisk design, har jeg fått inntrykk av at det å lure seg rundt problemer - altså bruke knep for å få noe til å fungere hvis det ikke umiddelbart fungerer slik det skal når man har fulgt riktig prosedyre - er minst like hensiktsmessig som å følge en bruksanvisning. Bruksanvisninger er dødskjedelige. Jeg leser dem mest for å lære terminologi. 62 2007-10-24 16:39:07 http://cekrogh.com/content/view/27/21/ En eller annen gang i 2001, kanskje enda tidligere, begynte jeg å se på meg selv som en litteraturinteressert person. Jeg hadde likt å skrive siden jeg var liten, og de siste årene hadde jeg likt å lese bøker også. Og da jeg ble kjent med andre som skrev og leste, og de tydeligvis var litteraturinteresserte, trakk jeg den slutning at jeg også var en sånn. Nå er jeg ikke sikker mer.   Jeg liker fortsatt å skrive. Og jeg liker å lese bøker. Men når jeg hører folk snakke om litteratur, leser det folk skriver om litteratur, ser hvor alvorlig de litteraturinteresserte tar alt som tilhører deres felt, OG registrerer hvor kjedelig alt vanligvis er for meg, da sprekker deler av selvbildet mitt. Det var to årsaker til at jeg begynte å skrive: Jeg likte tekst på papir. Særlig avislayout. Og jeg kunne  tiltrekke meg oppmerksomhet ved å levere ut ting jeg hadde skrevet selv. Jeg er en fornøyelsesorientert person. Når jeg analyserer andres oppførsel, legger jeg følgende spørsmål til grunn: Hvilken fornøyelse har vedkommende av det han eller hun foretar seg? (Eller: Hva er vedkommendes motivasjon? ) I tillegg prøver jeg å fastslå for meg selv om den jeg analyserer bør tas alvorlig eller ikke. Hvis min følelse er at noen påberoper seg større autoritet enn hva som er rimelig, kan jeg ikke ta dem alvorlig. Hvilken fornøyelse har konferansieren på et litteraturarrangement av å legge ut i det vide og brede om hvilke refleksjoner og assosiasjoner en forfatters verker avstedkommer, hva vi som har fulgt forfatteren respekterer ham for og så videre, når den aktuelle forfatteren skal presenteres? Hvilken fornøyelse har en student av å skrive et essay ingen utenfor hans fagområde orker å lese, fordi det er fullt av kjedelige påstander og fagtermer det ikke er vanskelig å erstatte med mindre faglige uttrykk? Jeg opplevde en gang å ha en interessant samtale med en fyr som hadde skrevet noe i Bøygen. Emnet interesserte meg, han refererte til bøker jeg hadde lest og han kunne snakke på en rimelig normal måte. Men da jeg leste det han hadde skrevet om det samme temaet, oppdaget jeg at motivasjonen hans ikke var å dele sine tanker om emnet med verden, men å demonstrere for sine kolleger at han kunne være like kjedelig som dem. Denne kritikken ville jeg malt videre ut, hvis den var berettiget. Jeg inngår neppe i Bøygens målgruppe. Og det viktig at unge litteraturvitere lærer sitt fags begreper og normer for saksfremstilling. Når jeg trekker fram konferansierer og litteraturstudenter, er det som eksempler på noen som tilsynelatende har en annen måte å forholde seg til litteratur på enn meg. Deres måte er antakelig korrekt, fordi det de forholder seg til er noe annet enn det jeg har trodd at litteratur er, men som egentlig er helt fremmedartet. De forholder seg til litteraturen, jeg forholder meg til ting jeg har fornøyelse av. Litteratur er et ord som er abstrakt nok til at jeg ikke kan forklare det. Bok er mye lettere. En morsom bok. En kjedelig bok. En historie. Jo mer jeg tenker på det, jo sterkere blir mistanken om at litteratur er noe de voksne prater om. Jeg blir ikke klokere på hva litteratur er ved å tenke på det. Det er noe jeg ikke vet hva er, men som bøkene omfattes av, enten de er morsomme eller kjedelige. For meg er ikke bøker noe man sitter andektig rundt og tenker med alvor på, eller prater med hverandre om med dyp respekt. De er bare bøker. De har ikke mening eller stemning, - det er ting vi kan lage hvis vi vil eller ikke kan la være når det som står i bøkene setter fantasien i sving. Og forfattere er folk som skriver. Noen er kjedelige, noen er morsomme, noen er intelligente, andre er dumme. Jeg foretrekker folk som vet mye og har en faenivoldsk, humoristisk innstilling til verden, så jeg liker vel forfattere som er sånn også. Jeg venter en stund med å bestemme meg for om jeg er interessert i litteratur eller ikke. For å være på den litt sikrere siden, vil jeg hente inn flere opplysninger før dommen faller. Men det heller nok mot at jeg ikke er interessert i det. 62 2007-10-25 17:54:27 http://cekrogh.com/content/view/28/21/ Geert Wilders film «Fitna» har vakt sterke negative reaksjoner blant muslimer og europeiske politikere. Norske og nederlandske myndigheter fordømmer filmen, det samme gjør EU, FN og tilsynelatende en samlet presse. Hva er galt med «Fitna»? Hvilken skade kan den gjøre? Og hva er filmens formål/Wilders hensikt? Se filmen her: http://video.google.com/videoplay?docid=3369102968312745410 Filmen «Fitna» varer i femten minutter og henter sitt innhold fra ulike kilder: Koranvers, lyd- og videoopptak der islamister oppfordrer til jødehat, drap på ikke-muslimer, bilder og videoklipp fra terrorangrep i en rekke land, intervjuer med muslimer som gir uttrykk for avskyelige holdninger til kvinner og homofile osv. Islam fremstilles som en aggressiv, imperialistisk bevegelse som drives av ekstrem overbevisning om egen fortreffelighet og et voldsomt hat mot vestlige verdier som demokrati, likestilling og frihet til å styre sine egne liv. Filmen er en collage av elementer som alle passer inn i fremstillingen jeg nevner over. Det er alltid problematisk å bruke kilder på denne måten, men det er vanskelig å tro at de sammenhenger sitatene er tatt ut av er så komplekse at Wilders fører oss bak lyset ved å bruke materialet slik han gjør. Fraværet av «balanserende elementer» er uproblematisk, fordi det ligger i premissene for filmprosjektet at det er en anti-islamsk film og at den oppfordrer til – nærmest trygler om – en debatt om islams plass i Europa. En debatt blant tenkende folk vil kunne bidra til å skape balanse der den mangler og til å skape en større forståelse for de problemene vi står overfor. Men såkalt liberale/moderate krefter i Europa ønsker ingen egentlig debatt om disse tingene. Jeg kommer tilbake til det om litt. Reaksjonene Selv om filmen først ble offentliggjort for noen dager siden, er den ingen nyhet. Geert Wilders har snakket om den i årevis, og reaksjonene begynte å komme for lenge siden. Jan Peter Balkenendes regjering – som etter hva jeg har lest lider av kronisk engstelse – har gjort flere forsøk på å få filmen stanset, og fordømmer den nå fordi den «setter likhetstegn mellom islam og vold» og fordi han frykter voldelige reaksjoner (fra muslimer, antar jeg). Balkenendes begrunnelse for å fordømme filmen er like paradoksal som en mye sitert parole fra stiden om de danske karikaturtegningene: «Drep alle som sier at islam er en voldelig religion!» Den norske regjeringen tar også avstand fra «Fitna», i likhet med EU, FN og tilsynelatende en samlet norsk presse. Raymond Johansen i Utenriksdepartementet uttaler blant annet til Dagsavisen at Wilders «har rett til å til å ytre seg på denne måten selv om alle hans påstander er ukloke, løgnaktige og hatefulle.» (Sitat fra Dagsavisen.) I en uttalelse fra slovenske myndigheter, som har formannskapet i EU, hevdes det at «Gjensidig toleranse og respekt er universelle verdier, som vi bør holde i hevd. Vi mener denne filmen ikke tjener noe annet formål enn å fremme hat.» (Sitat fra Aftenposten.) FNs generalsekretær Ban Ki-Moon har uttalt at «Filmen er støtende. Det finnes ingen rettferdiggjøring for hatspråk og det å tilskynde til vold. Dette handler ikke om retten til frie ytringer.» (Sitat fra Aftenposten.) Debatt eller mangel på debatt Raymond Johansen beskylder Wilders for løgn og for at uttalelsene er hatefulle og ukloke. Per Edgar Kokkvold i Pressens Faglige Utvalg karakteriserer også filmen som uklok, selv om han ikke har sett den. (Jf. Aftenposten). EU mener at den utelukkende tjener til å spre hat. «Fitna» er et faktum. Selv om nettstedet LiveLeak.com valgte å fjerne den fra sine servere etter drapstrusler mot sine ansatte, lever den videre på nettet. Den har enorm interesse blant folk fra hele verden. Millioner har sett den. Ingen kan benekte at den ligger tilgjengelig og at den påvirker mennesker som bryr seg om hvordan forholdet mellom islam og vesten utvikler seg. Filmen er en provokasjon. Den setter opp et speil for de muslimene som sympatiserer med radikal islam og viser på en meget tydelig måte at det innen islam finnes fiender vi før eller siden er nødt til å erkjenne at finnes. De muslimene som protesterer på spredning av slik informasjon, gjør det ut av et ønske om å skape et bilde av islam som ikke alltid samsvarer med virkeligheten. Vestlige politikere som fordømmer filmen, gjør det av redsel for represalier og fordi de ikke vil ta denne debatten før de er absolutt nødt til det. Virkeligheten er støtende når det gjelder islam slik religionen praktiseres i land som Iran, Saudi-Arabia, Somalia, Indonesia, Irak, Afghanistan osv. Debatten om islam og vesten – eller fraværet av debatt – er preget av en frykt for å støte. Årsakene til denne frykten er sammensatte, men en av dem er at en del muslimer er så til de grader hårsåre at de er villige til å drepe enhver som sier eller gjør noe de ikke liker. «Film skaper frykt», - slik lød en overskrift i Aftenposten for noen dager siden. Er det filmen i seg selv som skaper denne frykten? Nei, det er ikke det. Statsminister Balkenende er redd for å bli hatet, angrepet, at hans hjemland skal rammes av en katastrofe og at saken kan bli hans endelikt. Denne frykten kan være berettiget eller uberettiget, men det er det frykten handler om. Ett problem er at politikere som Balkenende og Johansen tilsynelatende lever i La La Land. Et annet er at deres unnfallenhet overlater debattarenaen til sjarlataner som Per Willy Amundsen og Vidar Kleppe. Ved å behandle Geert Wilders som en paria og avvise en invitasjon til debatt, senker de det lille som er av debatt til et nivå som ikke yter europeisk intellektuell tradisjon rettferdighet. Dette er feigt og uansvarlig. Demonisering? Den frykten som omgir problemet «islam og vesten» fører til at fordommer styrkes. Fordommer mot muslimer og fordommer mot kritikere av islam. Fordommer som ofte ikke er i samsvar med virkeligheten, men som ofte nok bekreftes av uttalelser fra skrullinger på begge sider. Det er derfor jeg mener det er så synd at mainstream-debattantene ikke vil røre denne saken. Deres ønske er å bidra til at debatten ikke perverteres og at det noen beskriver som en sivilisasjonskonflink ikke skal eksalere. Kan noen si meg hvordan det å stikke hodet i sanden vil få ønsket til å gå i oppfyllelse? Når noen fremmer kritikk mot islam, får man umiddelbart beskjed om at muslimer føler seg krenket, såret og stigmatisert. Ingen annen samfunnsgruppe blir tatt alvorlig hvis de argumenterer med at kritikk må kveles fordi den sårer dem. I forrige uke vedtok FN en resolusjon som gir religiøse grupper generelt – og islam spesielt – særlig vern mot kritikk! Jeg er ikke i stand til å se noe positivt ved en slik resolusjon overhodet. Sensur av offentlige ytringer er noe som hører fortiden til, og man bør derfor arbeide for å fjerne restene av den heller enn å legge til rette for nye bokbål. Muslimers nærtagenhet når det gjelder kritikk har jeg ingenting til overs for. Men – jeg blir ikke ferdig med det jeg mener er konsekvensen av «vår» unnfallenhet – det er en viss fare for at muslimer demoniseres når de som tar jobben med å kritisere negative sider ved islam og uakseptable skikker i enkelte kulturer fra den islamske verden, er overfladiske tenkere som motiveres mer av skadefryd over å kunne håne sine motstanderes kultur enn av å finne svar på aktuelle samfunnsspørsmål. I den forbindelse ønsker jeg å trekke frem Ayaan Hirsi Alis standpunkt at man er nødt til å skille mellom muslimer og islam. Kanskje det er best å la henne forklare sitt standpunkt. Se video: http://www.bigthink.com/the-world/the-middle-east/733 Mennesker er mennesker. Ideologi er ideologi. Når jeg kritiserer islam, er det ikke nødvendigvis det samme som at jeg forakter muslimer. Og ved å kritisere det jeg mener er galt med denne religionen, yter jeg en tjeneste både til muslimer og andre samfunnsborgere, fordi jeg behandler dem som likeverdige samtalepartnere i stedet for bortskjemte barn eller rasende kamphunder. Avsporinger I en så betent sak som denne, er det mange elementer som distraherer oss og tar oppmerksomheten bort fra sakens kjerne. Jeg er ikke klar på hva sakens kjerne er og selv om jeg vet at det er mange distraksjoner, har jeg bare klart å identifisere en av dem i avisene de siste dagene. Det er snakket om ytringsfrihet. Da Jyllandsposten trykket sine karikaturtegninger, var det som et innlegg i debatten om hva man kan tillate seg i debatten om islam. Men «Fitna» er ikke et innlegg i den debatten. Såvidt jeg har lest, er ikke ytringsfrihet Wilders anliggende. Hans agenda er en annen: «islams plass i vesten». For meg er dette en potensielt interessant debatt, som har flere nivåer en jeg greier å telle. Jeg står ikke inne for innholdet i «Fitna», - den inneholder propaganda for en ideologi jeg oppfatter som frastøtende og umulig å rettferdiggjøre, nemlig aggressiv, politisert islam; redigert av en sterk motstander av det samme - en politiker som karakteriseres som høyreekstrem av sine kritikere – for å fremstille islam som en fiende av vesten. Siden Wilders stemme nesten ikke er hørbar i filmen, kan jeg ikke gjøre meg opp noen mening om ham på bakgrunn av den. Jeg må lese litt om ham først. Det jeg reagerer på og som denne artikkelen er ment å si noe om, er den automatiske fordømmelsen av islamkritikk. Min følelse er at den rådende fryktmentaliteten er uttrykk for en mangel på intellektuell oppriktighet i offentligheten, en smittsom mangelsykdom som setter folk fullstendig ut av spill. Lenger kommer jeg ikke i kveld. Men siste ord er ikke sagt. Dette innlegget er også publisert på nettsamfunnet til Lillit (som jeg godt kan anbefale). Der har noen funnet det for godt å kommentere det. 62 2008-03-31 23:48:21 http://cekrogh.com/content/view/109/46/ Det nye nummeret av det tromskø litteraturmagasinet Kuiper er ute. Temaet er "kråka" og bladet inneholder bidrag fra Frank Horst, Per Bäckstrøm, Suzanne Doppelt, Lene E. Westerås, Morten Wintervold, Lars Ove Haugen, Annelill B. Flaamo, Geir Halnes, Geir Nummedal, Anita Hartviksen Ravn, Sigbjørn Skåden, Leif Høghaug, Malvin Skulbru og... Calvin Krogh.  Jeg tror Kuiper pleier å være tilgjengelig på Akademika på Blindern. Ellers kan du sikkert bestille det fra kuiperkuiper.net Klikk på bildet for større versjon.  62 2008-03-24 22:26:13 http://cekrogh.com/content/view/105/ Jeg har akkurat lest Sam Harris' lille flis av en bok, Letter To A Christian Nation. Det er nødvendig for meg å lese boken flere ganger før jeg kan si noe vettugt om den. Foreløpig nøyer jeg meg å si at jeg hadde glede av den og at jeg tror alle har godt av å lese den. Harris forteller noe om Nord-Koreas tidligere og nålevende statsleder, avdøde Kim Il-Sung, som jeg ikke kan unnlate å skratte av: Han forlangte at sengene på hans ulike tilholdssteder skulle ligge nøyaktig 500 meter over havet og at dynene skulle være fylt med det mykeste dun man kan forestille seg. Det skal angivelig være dun fra spurve-"haker". For å fylle en dyne behøvdes dun fra mer enn syv hundre tusen spurver. Tronsmo har Letter To A Christian Nation på salg til 99 kroner.  62 2008-03-27 23:45:46 http://cekrogh.com/content/view/106/ Bestill det nye nummeret av Lillit og les min artikkel om intelligent design og Det flygende spaghettimonsteret (FSM). Og når du først er i gang, - les alt det andre som står der. Mens du venter på post, kan du more deg på FSM-kirkens offisielle nettsted, venganza.org.  62 2008-03-28 20:35:02 http://cekrogh.com/content/view/107/ Førstkommende mandag sender jeg ut første nyhetsbrev fra cekrogh.com. Det er meningen å produsere ett brev i uken, hovedsakelig som en erstatning for tv-, radio- og avisnyheter, for folk som har bedre ting å gjøre enn å skille klinten fra hveten. For folk med mye tid eller overdreven interesse for nyheter, vil nyhetsbrevet kunne fungere som et supplement. Les mer og meld deg på!  62 2008-03-28 23:55:34 http://cekrogh.com/content/view/108/ Jeg hermer etter de enda større guttene, fordi det bare er sånn man lærer. I dag hermer jeg etter Roy ved å legge ut en samlekassett med noen låter jeg liker. Eller en muxtape, som det heter i våre dager. Sjekk:     De siste seks låtene på kassetten er Fornebu-versjoner av kjente låter. Spilt inn i Skedsmohallen 27. april 1988. 20-årsjubileet er rett rundt hjørnet. Låt nr. 3 er fra 1981. Den burde spilles på radioen hver dag, mest på grunn av teksten. Arf! 62 2008-04-10 23:51:32 http://cekrogh.com/content/view/111/46/ Frank Zappas siste konsert i Norge fant sted 27. april 1988, altså for 20 år siden denne måneden. Dagen etter holdt han en pressekonferanse i Sandvika, som jeg synes det er en god idé å dele med verden. Så:   {play}/mp3/fz_press_oslo_01.mp3{/play} {play}/mp3/fz_press_oslo_02.mp3{/play} Sausesh!  (Og: Noen har lagt ut litt video fra Zappas besøk i Norge på youtube. Se her: http://youtube.com/watch?v=EXZH6Zci97Y)   62 2008-04-13 20:12:45 http://cekrogh.com/content/view/112/47/ Bloggere Andars * Christoffer * Dalia * Fr. Martinsen * Geir Arne * Iron * Johan * Lars * Mona * Morten * Nils * Oda * Ole-Marius * Ronny * Roy * Somalieren   Her finner du linker til nettsteder jeg liker og tror du også vil like. Send meg et hint hvis du vet om sider du tror jeg vil like, så skal jeg sjekke dem ut.  RichardDawkins.net - A Free-Thinking Oasis Ted.com - Ideas Worth Spreading Vega.org.uk - The Vega Science Trust AyaanHirsiAli.org - "Tolerance of Intolerance is Cowardice" BuildUpThatWall - Christopher Hitchens Online Directory Edge.org - Edge Foundation, Inc. BigThink.com - We Are What You Think Rights.no - Human Rights Service 62 2008-03-13 23:38:51 http://cekrogh.com/content/view/94/44/ Det skjer endringer på disse sidene. Jeg ønsker at de skal være ryddigere og roligere enn før. Noe av innholdet som er forsvunnet, vil antakelig komme tilbake snart. Det gjelder hovedsakelig bloggen.  Inntil videre, la meg anbefale en bok jeg ikke har lest ferdig ennå, men som så langt har begeistret meg. Noe det ante meg at den ville. Boken er Botferdighetens tyranni - et essay om vestens masochisme av Pascal Bruckner.   62 2008-03-13 21:58:01 Først, en politisk analyse levert til en av Dagbladets journalister av Siv Jensen, i forbindelse med tildelingen av Nobels fredspris til IPCC og Al Gore:  "Jeg tror nok at vinnerne her i dag ville klart å få oppmerksomhet rundt sitt budskap uansett. Jeg registrerer at det er veldig politisk korrekt å mene at fred og klima skal gå sammen. Vi tillater oss likevel å være litt kritiske til akkurat det." (Se video på dagbladet.no.) Så, noen kommentarer til Jensens analyse: I. "Jeg tror nok at vinnerne her i dag ville klart å få oppmerksomhet rundt sitt budskap uansett." En skarp observasjon som sannsynligvis vil vise seg å stemme en gang i fremtiden. Jensens syn støttes opp av det faktum at Al Gores film "An Inconvenient Truth", som handler om klimaendringer, ble tildelt Oscar som "beste featuredokumentar"... for nesten ett år siden. Jeg lurer på om Jensen mener at fredsprisen bare skal tildeles personer eller organisasjoner som driver med ting ingen vier oppmerksomhet, og ser gjerne at hun klargjører sitt syn i denne saken. Er for eksempel Moustache Awareness International (dvs. jeg) en verdigere vinner av fredsprisen? II. "Jeg registrerer at det er veldig politisk korrekt å mene at fred og klima skal gå sammen." Det er ikke bare politisk korrekt å mene at fred og klima skal gå sammen, det er VELDIG politisk korrekt. Godt registrert, formann! III. "Vi tillater oss likevel å være litt kritiske til akkurat det." Jeg har lest at årets prisvinnere ble valgt for "deira innsats for å skape og spreie større kunnskap om menneskeskapte klimaendringar og for å leggje grunnlag for dei tiltaka som krevst for å motverke desse endringane." Hvis Fremskrittspartiets "litt kritiske" holdning innebærer at de ikke anser store folkevandringer og ødeleggelse av livsviktige naturressurser (vann, luft og mat f.eks.) for å ha noe med stabilitet og fred i verden å gjøre, OG at økt kunnskap om klimaendringer hos folk flesk ikke er noe å applaudere, da kan jeg... OK. Nok tøv. Å kommentere politikerutsagn er bortkastet tid. (Eller ER det?). Og nå: Er det galt å være politisk korrekt?   Jeg vet at noen enkeltpersoner, kanskje mange enkeltpersoner, ser det som en plikt å mene det motsatte av hva de til enhver tid oppfatter som politisk korrekt. Politisk korrekthet er et sløvhetstegn, i motsetning til politisk uenighet, selv når uenigheten er en refleks som ikke har noen saklig begrunnelse. Hvor kommer ideen om at det politisk korrekte automatisk er av det onde eller det dumme? Hvem er den typisk "politisk ukorrekte" person? Jeg vet bare at de finnes i alle aldersgrupper og at de sympatiserer med alt fra moderate til ekstreme partier. Hvor stor andel av de "politisk ukorrekte" kan begrunne sine standpunkter, og hvor mange er ganske enkelt nevrotiske? Er automatisk uenighet (kverulisme?) sunt eller usunt? Hva er verst av betingelsesløs enighet og betingelsesløs uenighet? Og var formann Mao en kvinne? (Og: "...likevel..."?)   62 2007-12-12 10:51:10 http://cekrogh.com/content/view/53/21/ En konsekvens av å nærme meg arbeidslivet, er at tankevirksomheten snevres inn og havner i fare for å lukke seg helt rundt voksenting. Jeg tar kurs i webutvikling, "content management", grafisk design og diverse andre emner som er relevante for en fremtidig jobb som informasjonsmedarbeider eller lignende.  Jeg er tillitsvalgt av de øvrige kursdeltakerne, noe som gjør at jeg må sette meg inn i hva HMS innebærer. En forkortelse jeg knapt nok ante betydningen av for en måneds tid siden. Dette påvirker hva jeg driver med på fritiden også. Jeg er blitt mindre fjollete (en påstand de fleste av mine omgangsvenner vil skratte av). De siste ukene har jeg brukt mer tid på å lytte til foredrag, debatter og intervjuer om religion og vitenskap enn på å dyrke barter og Zappa. Om dette er en positiv eller negativ utvikling overlater jeg til tanter og mødre å avgjøre. Foredragene begeistrer meg, og jeg har vært innom dem i tidligere bloggposter den senere tid. Min beundring for Ayaan Hirsi Ali lar det seg ikke gjøre å skjule, men jeg har også stor glede av å lytte til kolleger av henne. Nettsidene til Richard Dawkins er utmerkede, med sine lenker til lyd- og filmopptak, artikler, andre nettsteder og boktips. Jeg har hatt lyst til å gjøre folk oppmerksomme på enkelte bøker jeg har lest og likt, som lettere faller i kategorien "voksenbøker" enn f. eks. Tåpenes sammensvergelse, fordi de ikke er skjønnlitterære og handler om alvorlige ting fra virkeligheten. Grunnen til at jeg har ventet med det er at jeg ikke vet hva jeg kan si om dem, ut over at jeg liker dem og synes alle andre bør lese dem og fortelle meg om bøker jeg sikkert vil like siden jeg likte dem. Noen eksempler: Peter Sloterdijk: Masseforakt Oriana Fallaci: Sinnet og stoltheten Hans Magnus Enzensberger: Skrekkens menn Alain Finkielkraut: Europeisk identitet Pascal Bruckner: Den europeiske masochismen Andre Glucksmann: Vesten mot vesten Samtlige er ganske lettleste bøker. Jeg leser ikke mye faglitteratur. De bøkene jeg nevner her er nesten alt jeg har lest av denslags i løpet av de siste par årene. Grunnen til at jeg leser dem ut, er at de gir inntrykk av å være relevante for vår tid. Jeg skal lese dem på nytt og se om jeg kommer på noe mer vettugt å si. Dårskapens lovtale av Erasmus Roterodamus er forresten også relevant for vår tid. Apropos voksenting. Jeg har i mange år trodd at min personlighet har vært uforandret siden 1983. Da var jeg nemlig av den oppfatning at man ble stor gutt på fireårsdagen. Ingen aldersmessige milepæler har spilt noen rolle etter den tid. Å bli atten var for eksempel helt intetsigende. I det siste har jeg hatt anledning til å omgås en gutt på syv år iblant, noe jeg finner svært interessant. Hans interesser og væremåte får meg til å mistenke at jeg har glemt hvordan barn er og at teorien (min) om at man blir forkvaklet av å bare omgås voksne stemmer på en prikk. Derfor vil jeg oppfordre alle voksne til å omgås barn, iallfall innimellom. De har mange kvaliteter voksne ikke har. Og: For noen dager siden uttalte en av mine kolleger at hun snart måtte bli voksen. Jeg svarte umiddelbart: "Nei!". Hvorpå hun sa: "Jo!". Hvem har rett? Jeg eller hun? 62 2007-12-17 23:16:42 http://cekrogh.com/content/view/57/21/ Dette er min første podcast. Internett er en morsom ting. Det hadde ikke vært meg imot å ha denne teknologien som barn. Heldigvis er den eneste forskjellen på meg i dag sammenlignet med i 1983 at jeg har briller og bart nå. Foreløpig er det ikke mulig å abonnere på disse sendingene. Jeg må visst opprette en iTunes-konto og en del andre vanskelige ting. Det er også nødvendig å finne en penere og mindre plagsom spiller (en som ikke starter automatisk), men det greier jeg ikke før jeg har lest mer om dette. {play}/mp3/080101_countrywestin.mp3{/play} Godt nyttår! Jeg returnerer til hovedstaden den 4. januar. 62 2008-01-01 23:01:31 http://cekrogh.com/content/view/60/21/ Siden jeg ikke er en offentlig person, er jeg ikke i målgruppen til medierådgivere og deres medsammensvorne (sånne som lærer FrP-ere å riste oppgitt på hodet og AP-politikere til å nikke når de snakker og så videre). Men som forbruker føler jeg at det er en god idé å lage en mediestrategi for 2008. Mye av det mediebedriftene selger er verdiløst og uten interesse for meg. Veldig mye. Så mye, faktisk, at det er vanskelig å få øye på det som holder en viss kvalitet. Jeg mangler oversikt over det som finnes av muligheter, så en helstøpt strategi kan jeg ikke skape, men jeg kan følge disse retningslinjene: 1. Bokmerke de sidene i nettavisene og NRKs nettsider som er av interesse. Forsidene inneholder altfor mye sports- og underholdningsstoff til at de har livets rett. Jeg foretrekker å besøker Dagbladet Nyheter, NRK Nyheter og Aftenposten Nyheter, for eksempel. Selv om de oppdateres sjeldnere enn forsidene. Forsidene er drit og bør boikottes av alle! The Guardian er en fin avis med lite sport på forsiden. Den besøker jeg ofte. Jeg må finne flere aviser som det ikke er bortkastet tid å besøke. Jeg HATER sport! Så lenge jeg må forholde meg til det. Når jeg ikke må forholde meg til det, er det ok at det finnes.  2. Abonnere på gode radioprogrammer, i stedet for å høre på alt de sender på P2 (Norges eneste radiokanal). På The Guardians nettsider kan man abonnere på noe som heter Science Weekly, blant annet. Det er fint. Gjennom lenker jeg har kommet over på richarddawkins.net har jeg funnet andre interessante ting. Man kan tilpasse sine medievaner etter sine interesser. 3. La være å se på TV. Antall TV-programmer som er interessante, som ikke er fullstendig verdiløse og en fornærmelse mot ethvert levende menneske, er ekstremt lavt, sammenlignet med antall programmer som hører hjemme i motsatt kategori. Derfor er det dumt å eie et TV-apparat. Hvis det utrolige skulle skje og noen sendte et greit program, kan man alltids få noen til å brenne det på DVD, slik at man kan se det i ro og mak når man har lyst. 4. Notere navn på forfattere som virker interessante i forbifarten og bestille bøkene deres. Jeg har lånt for mange bøker på biblioteket som ikke har blitt lest, men glemt. Amazon.com er vår venn. Foreløpig, iallfall. 5. Finne ut hvilke samfunnsdebattanter det er verdt å bruke oppmerksomhet på. Hvis antallet norske skulle vise seg å være for lavt, - let i utlandet. 6. Ignorere sutrepaver, fans av konspirasjonsteorier, hissigpropper (så lenge de ikke går til fysisk angrep på andre) og folk som bare er ute etter å få bekreftet at det de tror på er flott og sant. 7. Være faenivoldsk. Le mye. Det er godt at vi har journalister. De utgjør jo, sammen med sine overordnede, den fjerde statsmakt. Men jeg synes det er god grunn til å forholde seg til dem med skepsis, akkurat som det er grunn til å være svært mistenksom overfor alle som prøver å selge noe. Jeg kan ikke nok om journalistikk til å gi en grundig analyse av kvaliteten på det avisene og kringkasterne leverer, men jeg får ofte inntrykk av at de ikke tar sin rolle i samfunnet særlig tungt. Og jeg er sikker på at de godt kunne gjort mer for å dekke mine behov. I dag dekker ikke norske medier mine mest grunnleggende behov engang. Det er derfor jeg trenger en strategi. Lån den hvis du vil. 62 2008-01-04 00:26:42 http://cekrogh.com/content/view/61/21/ Jeg føler meg fristet til å be alle anmeldere om å skaffe seg et liv. Jeg så filmen High Crimes på NRK i kveld. Fin søndagsunderholdning. I Dagbladets TV-program fikk den terningkast to, noe som skulle tilsi at det er en dårlig film. Når filmer vurderes og stemples med terningkast, har Dagbladet da retningslinjer for hva som gir uttelling? Er det en fast terningkaster, eller er det et team av dem? Og hvorfor trenger vi terningkast på filmer? Eller kritikk overhodet? En bok jeg anbefaler til kjedsommelighet - blant annet ligger det en omtale av den på forsiden av cekrogh.com - er Nicolas Slonimskys Lexicon of Musical Invective. I den presenteres det trangsyn og snobberi som mange musikkritikere faller for. Ikke gjennom analyser av kritikken, men ved å trykke eksempler på negative musikkanmeldelser. I bokens undertittel beskrives anmeldelsene som "kritiske overfall". Det er sjelden jeg leser avisanmeldelser av kulturprodukter. Jeg er ikke interessert i hva folk jeg ikke aner hvem er mener om alt mulig. Jeg kan lese kritiske artikler hvis jeg tror skribenten er svært kvalifisert, men i norsk kulturkritikk (jeg tenker særlig på kritikk av populærkultur) tenker jeg det stort sett bare skrives pisspreik. Og selv om det ikke hadde vært pisspreik, hvorfor skulle vi lese sånt? Forbrukerinformasjon? OK. Hva med "Erik Munsterhjelm" sin anmeldelse av Jon Larsen-albumet Strange News From Mars? Et utmerket eksempel på degenerert journalistikk, fordi den ikke sier noe som helst om platen. Anmeldelsen er en melding til verden om at Munsterhjelm skulle ønske platen inneholdt Hot Club-musikk i stedet for noe annet. Han smeller til med terningkast tre, noe jeg tolker som en oppfordring til ikke å kjøpe platen. Dette er ikke interessant forbrukerinformasjon og jeg håper inderlig at ingen tok anmeldelsen alvorlig og at Tønsbergs blad ikke betalte for artikkelen. Da jeg bestemte meg for å se Bob Dylan i Spektrum i 2005, var det mye på grunn av "Markus Larssons" slakt av konserten i Stockholm et par dager før. Denne anmeldelsen gjorde meg rasende, fordi kritikeren i sin frekkhet setter seg selv over artisten når det gjelder hvem som kan bedømme hvordan artistens egne låter skal fremføres. Jeg opplever det som krenkende at en hvilken som helst evnukk kan få betalt for å opptre så upassende. Ikke bare er det en fornærmelse mot artisten (enten artisten bryr seg eller ikke), men det er et urettmessig angrep som kan skade artistens forretninger. I Larssons anmeldelse blir man advart mot Bob Dylans konserter fordi Bob Dylan arrangerer låtene sine på en måte Markus Larsson ikke liker. Hvorfor skal preferansene til en ikkeperson som Larsson trykkes i en stor svensk avis? Og hvorfor gir denne avisen en slik person makt til å skade andre folks forretninger ved å trykke dårlig formulert guano? (Konserten i Oslo var forresten utrolig bra.) Jeg har prøvd meg som anmelder selv og jeg har slaktet plater. For eksempel et album av Rein Alexander og ett av Jørn Simen Øverli. Jeg gjengir anmeldelsene her: REIN ALEXANDER: REIN ALEXANDER EPIC, 2004 (CD) På coveret til Rein Alexander, Rein Alexanders debut som plateartist, er det festet et klistremerke som opplyser at albumet er vakkert og storslått. Opplysningen er ikke i samsvar med virkeligheten og klistremerket bør derfor fjernes fra coveret. Albumet inneholder tolv spor. Denne anmelderen har hørt de fleste av dem før og vet at de kan fremføres mer effektfullt enn hva som er tilfelle på denne platen. At artisten eller plateselskapet har valgt ut et så ufarlig repertoar av gamle standardlåter avslører at artisten har et lavt ambisjonsnivå, og at plateselskapet ønsker å holde produksjonskostnadene nede ved å bruke melodier orkesteret kan utenat fra før. Dette er tydelig gjennom hele albumet. Man kan høre at musikerne kjeder seg. Den instrumentale delen av platen er finslepen, men fullstendig impotent. Alexanders vokalprestasjoner er heller ikke noe å rope hurra for. De er ikke elendige, men i overgangene fra høyt til lavt tonefall høres det konsekvent ut som om han prøver å "ta seg selv igjen" eller "vente på seg selv". En dyktig sanger må være en god skuespiller og ha god sangteknikk. Begge egenskaper må dessuten være tilpasset sangerens repertoar. I dette tilfelle er repertoaret pompøst og patetisk, følgelig er pomp og patos en forutsetning for et godt resultat. Rein Alexander yter ikke sitt repertoar rettferdighet i så måte. På det første sporet virker det som om han er mer opptatt av å uttale ordene riktig enn å formidle en historie. Det er uheldig at han velger å rette fokuset i den retningen. Denne mangelen på konsentrasjon er påfallende hele albumet igjennom og smitter over på lytteren. Dersom Rein Alexander har et ønske om å være noe annet enn en døgnflue, må han investere mer i seg selv, velge et repertoar av sanger som betyr noe for ham og innse at musikk er en uttrykksform - ikke bare en måte å tjene penger på.    JØRN SIMEN ØVERLI: JØRN SIMEN ØVERLI SYNGER PRØYSEN Kirkelig kulturverksted, 1992 (CD) Jørn Simen Øverli skriver at han måtte til Polens kirker og Moskvas bakgater - hvor "den Store Norske Hygga ikke er så påtrengende" - for å finne Prøysen, og at han blant menneskene der lærte å synge "sin" Prøysen. Det er vanskelig å si om det var Prøysen han fant, eller simpelthen overbevisningen om at han selv hadde noe å tilføre dikterens visekunst. Hele albumet preges av Øverlis heseblesende, teatralske sangstil; med innlevelse som virker påtatt og som tilsynelatende øker og minsker i styrke uten at det kan begrunnes ut fra tekstinnholdet. Sangerens gemytt og begrensede stemmeregister passer dårlig til alle tekstene, med unntak av låten Kjærringkjeft, som er ganske bra og som kunne passet fint inn i et samlealbum med andre Prøysentolkninger. Låtene er arrangert av Henning Sommerro, som sammen med Svein Christiansen, Bjørn Kjellemyr og Kringkastingsorkesteret utgjør "bandet". Arrangementene er ikke mindre intense enn Øverlis skriking og bidrar til å gjøre platen til en slitsom affære. Med tanke på de krefter (ressurser) som har vært i sving her, er det synd at resultatet ikke ble mer interessant. Utgivelsen er billig og spekulativ, og øker verken forståelsen eller fascinasjonen for Alf Prøysens viser.  Jeg liker ikke anmelderi. Derfor tror jeg ikke jeg kommer til å skrive flere anmeldelser. Når det gjelder musikk, føler jeg ikke at mine tanker om et album har noen som helst verdi for verden. Musikk har derimot, som all annen kunst, stor verdi for verden, fordi - som Kurt Vonnegut sa - det gjør folk glade. Men jeg har kritisert, som eksemplene over viser. Jeg står fortsatt for det som står i anmeldelsene. I motsetning til Munsterhjelm og Larsson og mange av deres kolleger, har jeg forsøkt å yte artistene rettferdighet i vurderingen av platene deres og jeg har forsøkt å begrunne hvorfor konklusjonene ble som de ble. Skulle jeg skrevet disse anmeldelsene på nytt, ville de blitt ganske like. Men hva skal vi med sånt vas? Hvorfor ikke bruke kreftene på noe nyttig? Skape kunst selv, for eksempel. Kritikere bør alltid vite hva de snakker om. Kritikken bør ha et praktisk formål. Kritikk bør alltid begrunnes. Det er bedre å kritisere alvorlige misforhold i verden enn å sable ned artister. Den beste måten å kritisere noen på, er å holde opp et speil foran dem. OK. That's it. Ha en fin uke!   62 2008-02-04 01:20:31 http://cekrogh.com/content/view/78/21/ Jeg gleder meg over at en del besøkende har funnet nettsidene mine ved å google "Vigrid" og finne denne gamle bloggposten (.pdf-dokument). I likhet med andre trangsynte nihilister (religiøse og politiske fanatikere, skruppelløse pengefolk, konebankere osv.) fortjener disse skakkjørte analfabetene å blottstilles og les av. Er medlemmene av Vigrid klar over at alle våre forfedre var afrikanere? At vi er av samme slekt som jøder, sikher, indianere, kinesere og homoseksuelle?   "På siden for mål og kontakt har vi presentert målsettingen vår for å tiltrekke oss dem som vil være med samtidig som de som er uenige holdes unna." Sitat fra vigrid.net Organisasjoner som Vigrid - sånne som i parentesen over - tåler ikke uenighet. Opplysninger som belyser dogmatiske feilslutninger og selvmotsigelser, som får en til å tenke i andre baner enn de som er lagt opp, er noe som må unngås, fordi hele livssynet deres er basert på løgner. Jeg skulle likt å se Tore Tvedt eller andre Vigridere legge frem vitenskapelig bevis for sine påstander om at det foregår et "folkemord på den nordiske rase", at blondinevitser kan ødelegge unge blondiner, at jødene styrer Norge osv. Det hadde også vært interessant å lese en analyse av Vigrids syn på nordiske folk VS det faktum at vi alle - selv Tore Tvedt, Thorgrim Bredesen og alle andre rasister - genetisk sett er utvaskede afrikanere og at den nordiske kulturen ikke har oppstått av intet, men gjennom folkevandringer og omgang med andre folkeslag. En vitenskapelig analyse, ført i pennen av en av Vigrids ledere. I hvilken grad mener Vigriderne selv at deres livssyn, politiske oppfatning og virkelighetsoppfatning tåler kritikk? Dette er 2008. Jeg vet at Vigrid ikke vil ha noe med verden utenfor å gjøre, men dette er spørsmål hver enkelt av dem må stille seg hvis de skal ha noen sjanse til å bli oppfattet som noe annet enn idioter når de møter sivilisasjonen (noe de ikke kan unngå). Den amerikanske dollaren er svak for tiden. Ved siden av at det gir oss muligheten til å kjøpe billige bøker fra USA, gir det oss muligheten til å delta i The Genographic Project til en rimeligere penge enn før. For $99.95 + porto får man informasjonsmateriale, test og testresultater som viser hvor ens forfedre kom fra og hvilken rute de har tatt på veien hit. Vi lever i en tidsalder hvor rasisme mangler enhver berettigelse og hvor følelsen av slektskap selv med de mest "rasefremmede" (for å bruke et uttrykk Vigrid liker) bør være sterkt. For ikke å snakke om alle andre levende organismer, som vi også deler opphav med. 62 2008-01-29 15:34:18 http://cekrogh.com/content/view/77/21/ Ateister har bestandig stått i fremste rekke i kampen for fornuft og opplysning. Det samfunnet vi lever i ville ikke vært mulig uten de enkeltpersonene som har utfordret gamle dogmer og tvunget frem endringer i måten vi ser verden på. Det fortsetter de med. Les om The Out Campaign. I dag er antallet ateister høyere enn noen gang. Mange av oss foretrekker rollen som uavhengig fritenker og vil helst ikke sette oss under noe banner. Dette er ikke en innstilling som deles av de som fremdeles er religiøst orientert. De går sammen, støtter hverandre i sitt syn og driver lobbyvirksomhet for å fremme politikk som samsvarer med deres religiøse overbevisning, ofte i opposisjon til vitenskapen.   Out-kampanjen har flere formål. Den oppmuntrer ateister til å stå frem med sitt livssyn, fordi det vil gi støtte til ateister andre steder, ikke minst i samfunn der det er vanskelig å stå frem som noe annet enn religiøs. Jo flere som gir offentlig uttrykk for et ateistisk livssyn, desto mindre truende vil religionene virke. Den eneste måten ateister kan motvirke en for sterk innblanding av religion i samfunnslivet på, er å arbeide sammen. Religiøse grupper skal ikke tvinge sine forestillinger på våre barn i skolen, tvinge sin "moral" på den øvrige befolkningen, motarbeide vitenskapen bare fordi nye oppdagelser motbeviser påstander i skrifter de holder hellig osv. Kampanjen tar ikke sikte på å vende religiøse bort fra sin tro. Den skal heller ikke påtvinge ateister konvensjoner for ateisme. Ateister finnes i alle former og farger, med ulike personligheter, preferanser og verdier. Noen sammenligner samlingen av ateister med innsanking av en bøling med katter. Det er en utfordring, men av sunne årsaker. Det skal ikke mye til for å bidra til denne kampanjen. Et godt bidrag er å ikke legge skjul på at man er ateist. Man kan vise det ved å sette Out-kampanjens A-logo på nettsidene sine. Eller man kan gå grundigere til verks, melde seg inn i (eller opprette) en lokal ateistisk organisasjon, drive lobbyvirksomhet og delta i debatter. Les mer om Out-kampanjen på de offisielle nettsidene. Der ligger også Richard Dawkins' introduksjon til den. Legg A-logoen på dine nettsider ved å bruke denne koden: <div style="text-align:center"><a xhref="http://outcampaign.org/"><img xsrc="http://outcampaign.org/images/scarlet_A.png" border="0" alt="image" width="143" height="122" /></a></div> For å bevare de gode sidene ved det moderne samfunn og for å utvikle samfunnet videre, er det nødvendig at den delen av befolkningen som har et ikke-religiøst standpunkt deltar i samfunnet i minst like stor grad som de religiøse. Det holder ikke å innta en passiv holdning til religiøse grupper, fordi deres holdning til samfunnet ikke er passiv. 62 2008-03-13 19:02:15 http://cekrogh.com/content/view/88/ Serietegneren (skribenten, filantropen, levemannen og skjeggmannen) Roy Søbstad kommer  med sin første bok i midten av mai. Boken Roy Søbstad - Tegneserier 1993-2008 utgis av Jippy Forlag. Les mer på roysobstad.com. OG: Gratulerer til Roy! 62 2008-04-22 18:08:37 http://cekrogh.com/content/view/113/ Afghanistan Albania Algeria Andorra Angola Antigua and Barbuda Argentina Armenia Australia Austria Azerbaijan Bahamas, The Bahrain Bangladesh Barbados Belarus Belgium Belize Benin Bhutan Bolivia Bosnia and Herzegovina Botswana Brazil Brunei Bulgaria Burkina Faso Burma Burundi Cambodia Cameroon Canada Cape Verde Central African Republic Chad Chile China Colombia Comoros Congo Costa Rica Côte d'Ivoire Croatia Cuba Cyprus Czech Republic Denmark Djibouti Dominica Dominican Republic Ecuador Egypt El Salvador Equatorial Guinea Eritrea Estonia Ethiopia Fiji Finland France Gabon Gambia Georgia Germany Ghana Greece Grenada Guatemala Guinea Guinea-Bissau Guyana Haiti Honduras Hungary Iceland India Indonesia Iran Iraq Ireland Israel Italy Jamaica Japan Jordan Kazakhstan Kenya Kiribati Korea, North Korea, South Kosovo Kuwait Kyrgyzstan Laos Latvia Lebanon Lesotho Liberia Libya Liechtenstein Lithuania Luxembourg Macedonia Madagascar Malawi Malaysia Maldives Mali Malta Marshall Islands Mauritania Mauritius Mexico Micronesia, Federated States of Moldova Monaco Mongolia Montenegro Morocco Mozambique Namibia Nauru Nepal Netherlands New Zealand Nicaragua Niger Nigeria Norway Oman Pakistan Palau Panama Papua New Guinea Paraguay Peru Philippines Poland Portugal Qatar Romania Russia Rwanda Saint Kitts and Nevis Saint Lucia Saint Vincent and the Grenadines Samoa San Marino Sao Tome and Principe Saudi Arabia Senegal Serbia Seychelles Sierra Leone Singapore Slovakia Slovenia Solomon Islands Somalia South Africa Spain Sri Lanka Sudan Suriname Swaziland Sweden Switzerland Syria Tajikistan Tanzania Thailand Timor-Leste Togo Tonga Trinidad and Tobago Tunisia Turkey Turkmenistan Tuvalu Uganda Ukraine United Arab Emirates United Kingdom United States Uruguay Uzbekistan Vanuatu Venezuela Vietnam Yemen Zambia Zimbabwe 62 2008-04-25 09:49:15 Hjernen fortjener kun det beste! Intellektuell eller "åndelig" feilernæring fører til helseproblemer, akkurat som inntak av feil type næring skader kroppen vår. Fordøyelsesbesvær, mangelsykdommer, svekket motstandsdyktighet mot smitte, sykelig fedme og lav utholdenhet er bare noen av de plager man kan pådra seg hvis man har en intellektuell livsstil preget av sensasjonsjournalistikk, stupid TV-underholdning og andre produkter av lignende kvalitet. Den eneste måten å unngå at intellektet forfaller på, er å sørge for et balansert kosthold og regelmessig trening. Jeg håper å kunne bidra til dette gjennom å legge ut lenker til nettsteder, bøker, plater og filmer jeg mener selv å ha hatt nytte av. Send inn tips til cekrogh [at] gmail.com hvis du vet om noe som mangler her og som jeg gjør lurt i å undersøke. RichardDawkins.net A Clear-Thinking Oasis   Ted.com Ideas Worth Spreading Vega.org.uk The Vega Science Trust AyaanHirsiAli.org "...tolerance of intolerance is cowardice."   BuildUpThatWall.com Christopher Hitchens Online Directory Edge.org Edge Foundation, Inc.   BigThink.com We Are What You Think Rights.no Human Rights Service           Alain Finkielkraut: Europeisk identitet André Glucksmann: Vesten mot vesten Pascal Bruckner: Den europeiske masochismen     Charles Taylor: Autentisitetens etikk Peter Sloterdijk: Masseforakt Ayaan Hirsi Ali: Mitt liv, min frihet       Friedrich Nietzsche: Antikrist Hans Magnus Enzensberger: Skrekkens menn Oriana Fallaci: Sinnet og stoltheten         John Kennedy Toole: Tåpenes sammensvergelse Fjodor M. Dostojevskij: Idioten Fjodor M. Dostojevskij: Brødrene Karamasov Nikolaj Gogol: Petersburgnoveller  Sadegh Hedajat: Den blinde ugla  August Strindberg: Inferno    Jacques Roubaud: Lewis' mangfold av verdener Kurt Vonnegut: Cat's Cradle       62 2008-03-13 19:10:25 Calvin Krogh er en nordlending som bor i Oslo. Alder: 28 år Yrke: Læregutt Interesser: Lese, skrive, krote, lytte, prate og vandre. Barter og Zappa. For Frank Zappa-relaterte bloggposter, sjekk The Fornebuu Sausesh Blogg. Bartestoff finner du inntil videre på de gamle bartesidene. Håper å ha bart på plass igjen snart. Ellers oppfordrer jeg til å rote rundt på disse sidene. Sjekk ut linkene. Dette er ikke på langt nær det mest spennende nettstedet på væven.   Kontaktinformasjon Adresse: Hesselbergsgate 15A, 0555 Oslo E-post: cek@cekrogh.com Mobiltelefon: 90875171 Skype: calvinkrogh {skype=calvinkrogh|call|3}  62 2008-03-13 19:14:20 http://cekrogh.com/content/view/90/38/ Boken Den annen ost av Bimone de Seauvoir er en glemt klassiker i norsk litteratur ‐ høydepunktet i et forfatterskap vi aldri har sett maken til før eller siden. Hans navn var på alles lepper; selv de mange analfabeter hadde et nært og lidenskapelig forhold til denne enernes ener. Det er derfor interessant å merke seg at alle spor etter ham nå synes å være visket bort fra offentlighetens overflate. 62 2008-03-16 19:26:46 http://cekrogh.com/content/view/95/45/