| Zappa på gitar |
| onsdag 19. mars 2008 | |
|
Jeg liker gitarsoloene fra alle Zappas perioder. Da han reiste på turné i 1988 var det fire år siden sist og han påsto at han hadde glemt hvordan man spilte gitar i mellomtiden. Likevel spilte han mange lange gitarsoloer under hver konsert. Han hadde antakelig sørget for å oppdatere elektronikken i gitarene sine også, for lyden er annerledes enn på tidligere turneer. Jeg klarer ikke å bestemme meg for hvilken periode jeg liker best, men jeg liker liveplatene fra 1988 veldig godt. Broadway The Hard Way, The Best Band You Never Heard In Your Life og Make A Jazz Noise Here. La meg gi et eksempel på at Zappa hadde glemt hvordan man spiller gitar. Soloen begynner et par minutter ute i låten, som heter The Illinois Enema Bandit. Opptaket er fra Barcelona. En bekjent fra min hjemkommune var heldig nok til å se Zappas siste konsert i Norge. Den het The Fornebu Sausesh Show og fant sted i mars 1988. Han syntes konserten var fin, men syntes det var irriterende med de lange gitarsoloene. Jeg var ni år gammel i 1988. Det er urettferdig. Heldigvis har jeg konserten på plate. Hvorfor liker jeg Zappas gitarsoloer? Det er fordi de ikke er kjedelige, fordi de ofte varer lenge, fordi han alltid improviserte soloene sine og fordi de ikke ligner på noe jeg har hørt før. Det siste punktet sier ikke så mye, siden min kjennskap til annen musikk er begrenset, men det er likevel en av grunnene. En annen grunn er at det er noe meditativt over Zappas soloer. Jeg synes det er utrolig avslappende å høre på dem. Det er ikke alltid avslappende å høre på hans musikk. Det er ofte morsomt, musikalsk og intellektuelt stimulerende. Men ikke avslappende. Gitarsoloene utgjør en egen dimensjon i Zappas Univers. Sjekk ut denne utrolig vakre soloen. St. Etienne fra 1982. Jeg nevnte at Trance-Fusion er den siste i rekken. Den beste rene gitarutgivelsen av Frank Zappa er etter min mening Shut Up 'N Play Yer Guitar-boksen, som består av tre plater: Shut Up 'N Play Yer Guitar, Shut Up 'N Play Yer Guitar Some More og Son of Shut Up 'N Play Yer Guitar.   
I tillegg finnes dobbelalbumet Guitar og en posthum utgivelse kalt Frank Zappa Plays The Music Of Frank Zappa, hvor halvparten av låtene er utgitt fra før på andre plater. På andre plater er det selvfølgelig også mye fantastisk gitarmateriale. For eksempel på Joe's Garage, Roxy & Elsewhere, One Size Fits All og Sleep Dirt. Jeg avslutter med denne heftige gitarsoloen fra en konsert i Stockholm i 1973. Den er hentet fra låten Montana. Gudene må vite hvorfor embedding-funksjonen ikke fungerer her i dag. |
Jeg hører på Trance-Fusion, den siste i rekken av rene gitarplater av Frank Zappa. Den har 16 spor. Det eldste er fra 1977, men de aller fleste er fra Zappas siste rockturné i 1988.
