| Trenger vi kulturkritikk? |
| mandag 04. februar 2008 | |||||
|
Jeg så filmen High Crimes på NRK i kveld. Fin søndagsunderholdning. I Dagbladets TV-program fikk den terningkast to, noe som skulle tilsi at det er en dårlig film. Når filmer vurderes og stemples med terningkast, har Dagbladet da retningslinjer for hva som gir uttelling? Er det en fast terningkaster, eller er det et team av dem? Og hvorfor trenger vi terningkast på filmer? Eller kritikk overhodet? En bok jeg anbefaler til kjedsommelighet - blant annet ligger det en omtale av den på forsiden av cekrogh.com - er Nicolas Slonimskys Lexicon of Musical Invective. I den presenteres det trangsyn og snobberi som mange musikkritikere faller for. Ikke gjennom analyser av kritikken, men ved å trykke eksempler på negative musikkanmeldelser. I bokens undertittel beskrives anmeldelsene som "kritiske overfall". Det er sjelden jeg leser avisanmeldelser av kulturprodukter. Jeg er ikke interessert i hva folk jeg ikke aner hvem er mener om alt mulig. Jeg kan lese kritiske artikler hvis jeg tror skribenten er svært kvalifisert, men i norsk kulturkritikk (jeg tenker særlig på kritikk av populærkultur) tenker jeg det stort sett bare skrives pisspreik. Og selv om det ikke hadde vært pisspreik, hvorfor skulle vi lese sånt? Forbrukerinformasjon? OK. Hva med "Erik Munsterhjelm" sin anmeldelse av Jon Larsen-albumet Strange News From Mars? Et utmerket eksempel på degenerert journalistikk, fordi den ikke sier noe som helst om platen. Anmeldelsen er en melding til verden om at Munsterhjelm skulle ønske platen inneholdt Hot Club-musikk i stedet for noe annet. Han smeller til med terningkast tre, noe jeg tolker som en oppfordring til ikke å kjøpe platen. Dette er ikke interessant forbrukerinformasjon og jeg håper inderlig at ingen tok anmeldelsen alvorlig og at Tønsbergs blad ikke betalte for artikkelen. Da jeg bestemte meg for å se Bob Dylan i Spektrum i 2005, var det mye på grunn av "Markus Larssons" slakt av konserten i Stockholm et par dager før. Denne anmeldelsen gjorde meg rasende, fordi kritikeren i sin frekkhet setter seg selv over artisten når det gjelder hvem som kan bedømme hvordan artistens egne låter skal fremføres. Jeg opplever det som krenkende at en hvilken som helst evnukk kan få betalt for å opptre så upassende. Ikke bare er det en fornærmelse mot artisten (enten artisten bryr seg eller ikke), men det er et urettmessig angrep som kan skade artistens forretninger. I Larssons anmeldelse blir man advart mot Bob Dylans konserter fordi Bob Dylan arrangerer låtene sine på en måte Markus Larsson ikke liker. Hvorfor skal preferansene til en ikkeperson som Larsson trykkes i en stor svensk avis? Og hvorfor gir denne avisen en slik person makt til å skade andre folks forretninger ved å trykke dårlig formulert guano? (Konserten i Oslo var forresten utrolig bra.) Jeg har prøvd meg som anmelder selv og jeg har slaktet plater. For eksempel et album av Rein Alexander og ett av Jørn Simen Øverli. Jeg gjengir anmeldelsene her:
Men jeg har kritisert, som eksemplene over viser. Jeg står fortsatt for det som står i anmeldelsene. I motsetning til Munsterhjelm og Larsson og mange av deres kolleger, har jeg forsøkt å yte artistene rettferdighet i vurderingen av platene deres og jeg har forsøkt å begrunne hvorfor konklusjonene ble som de ble. Skulle jeg skrevet disse anmeldelsene på nytt, ville de blitt ganske like. Men hva skal vi med sånt vas? Hvorfor ikke bruke kreftene på noe nyttig? Skape kunst selv, for eksempel. Kritikere bør alltid vite hva de snakker om. Kritikken bør ha et praktisk formål. Kritikk bør alltid begrunnes. Det er bedre å kritisere alvorlige misforhold i verden enn å sable ned artister. Den beste måten å kritisere noen på, er å holde opp et speil foran dem. OK. That's it. Ha en fin uke!
...
skrevet av Oda, februar 04, 2008 Hva med positiv kritikk, syns du det er søppel også? (Prøv å se bort fra når du svarer at jeg selvfølgelig tok alt du skrev personlig.) ...
skrevet av Calvin, februar 04, 2008 Jeg er en tilhenger av oppmuntring. Selv idioter fortjener å bli oppmuntret, så lenge de ikke skader andre. Men jeg ser ikke noen verdi i at ukvalifiserte folk uten noe interessant å komme med (som de to journalistene jeg nevner over), lirer av seg fjas i avisene og får betalt for det. Enten de roser eller riser. Mye av kritikken bør klassifiseres som miljøkriminalitet, fordi den forsøpler offentligheten og bidrar til sløsing med papir og trykksverte. Det er ikke dermed sagt at all kritikk er søppel. Det finnes folk som kan omtale produkter eller fenomener på en interessant, innsiktsfull måte. Men mitt inntrykk er at det er svært sjeldent når det gjelder avisanmeldere. Derfor hadde jeg gjerne sett at anmeldelser av f.eks. plater og filmer ble erstattet med enkle vaskesedler som kun inneholdt objektiv informasjon. ...
skrevet av Oda, februar 05, 2008 Jeg skjønner nok hva du mener. Men poenget mitt var at du sitter i smørja selv, så lenge du har meninger om kultur. Det går ikke an å snakke objektivt om kultur, og folk som er interessert i kultur snakker om kultur. Det er to kjennsgjerninger. Da koker det ned til at folk man er uenig med bør holde kjeft, eller i det minste ikke skrive i avisen. Men hva skal avisene handle om? Bare børsnoteringer og stortingsvedtak? Nei, vi vil jo lese om kultur. Ihvertfall jeg. Og da blir det på et punkt nødvendig å godta det subjektive. Problemet er heller at folk tar subjektive meninger for alvorlig, altså anmeldernes kulturmeninger. Hvis vi skjønner at det bare er meninger, ikke vurderinger etter objektive kriterier, går det greit. Men saken er at folk fikser ikke det, de tar terningkastet for mer enn det er, og har respekt for autoriteter som ikke er autoriteter: falske autoriteter. Der ligger problemet. ...
skrevet av Calvin, februar 05, 2008 Med objektiv informasjon mener jeg antall sider i en bok, antall låter på et album, låtenes lengde, om musikken har sangere eller er instrumental osv. Sjangerbeskrivelse, om mulig. Faktaopplysninger finnes også innen kulturfeltet. Det går an å være subjektiv og samtidig skape noe av kvalitet. Problemet med de anmelderne jeg angriper i denne posten, særlig plateanmelderen i TB, er ikke at jeg er uenig med dem (hvilket jeg er), men at kritikken er intetsigende, fullstendig ubalansert i forhold til kritikerens autoritet (som jeg anslår til omtrent null) og mangler enhver begrunnelse. Jeg leser gjerne om kultur, så lenge det jeg leser ikke er åndssvakt. Skal jeg gjøre det, vil jeg gjerne ta det subjektive noenlunde alvorlig. Men det kan jeg bare hvis jeg finner snev av kvalitet i det. ...
skrevet av Jon, februar 08, 2008 Hvis de får penger fra staten i form av støtte i noen form, bør det være en form for revisjon av arbeidet deres. ...
skrevet av Johan, februar 08, 2008 Jeg er hjertelig enig med at subjektive meninger bør nedtones. Hvis aviser skal komme med meninger i en anmeldelse bør det være et minimumskrav at det er et panel av flere individer som står bak anmelderiet. Da kan man håpe at det verste idiotiet blir sildret ut. En ting som er brukt gjentatte ganger i anmeldelser av folk jeg følger med på er trekk i terningkast fordi det er for mye av det gode. Et slikt argument er vanskelig å tolke som noe annet enn et uttrykk for degenerert tankegang. Man bør protestere mot det som er åpenbart urimelig. Jeg har selv erfaringer med det faktum at en jevn strøm av hatmail fører til bedring fra anmelderne. ...
skrevet av Calvin, februar 09, 2008 Jon: Det hadde vært kostbart, men kanskje morsomt, hvis riksrevisjonen skulle gått gjennom alle anmeldelser. Lurer på hvor lang tid Jørgen Kosmo hadde brukt på å rive av seg alt hår og skjegg. Johan: Ja. Anmeldere som sabler ned artister fordi de er for produktive, hører hjemme i kloakken. ...
skrevet av Jon, februar 09, 2008 Jeg tenkte mere på at det var kunstneren som skulle bli gransket ikke avisanmelderen. Kunstnere kan produsere altslags møl og kalle det kunst. Personen som skriver i avisen har en helt annen rolle. Det meste som skrives i blader og aviser er en slags underholdning og det er ikke noe krav om at det skal være rett eller bra. Men så lenge folk kjøper Se og Hør og Vg så er det ikke noe samfunnsproblem så lenge de som jobber i disse bladene blir finansiert av de dumme kjøpere som liker det de leser. Det er det som er så bra med kapitalisme. Avisene fyller bare en etterspørsel etter junk. Kritikken må du jo rette til de som kjøper mediamølet. ...
skrevet av Calvin, februar 10, 2008 Næringsmiddelindustrien kan lage allslags møl og kalle det mat. Junkfoodkjedene fyller bare en etterspørsel etter junk. Det samme gjelder produsentene av miner, heroin og barnepornografi. At de bare dekker en etterspørsel betyr ikke at det de produserer er ok. ...
skrevet av Jon, februar 11, 2008 Mølmat, junkfood og miner er det lovlig å produsere, så det er ok. Heroin og barnepornografi er utenfor lovverket så der er vi enig at det ikke er ok. ...
skrevet av Rein Alexander, mars 05, 2008 Tenk å sitte å nyte seg selv slik,-og i det offentlige rom attpåtil..! Her har vi en kjøkkenjournalist som har forsøkt å ødelegge artisters karriere ved å rakke ned på faglige ting som han selv ikke kan noe om, -artister som selv sliter og lever og ånder for det de gjør og faktisk gleder endel mennesker, for så å gå løs på andre kritikeres måte å kritisere på, for så igjen å angripe kritikk i det tatt. Han sier at han ikke er interessert i å lese pisspreik av folk han ikke vet hvem er,- men hvem faan er du?? Haha! Utrolig! Så henger en annen luring seg på og sier at alle de som leser VG er dumme. Men joda gutter - så dette skal man altså sitte å lese på nettet - som noe interessant..? Sett opp det speilet foran dere selv. Prøv å forstå at det er dere og kun dere som ønsker å bade dere selv i egne meninger i alles åsyn.  ...
skrevet av Calvin, mars 06, 2008 Du kan lese om hvem jeg er på denne siden. "...dere og kun dere". Du tar feil. ...
skrevet av Erik Munsterhjelm, april 20, 2008 JEG FØLER MEG FRISTET TIL Å BE SELVESTE CALVIN ESBEN KROGH OM Å SKAFFE SEG ET LIV! Hyggelig at autoriteten Selveste Calvin Esben Krogh mener at min anmeldelse av Jon Larsens plate "Strange News From Mars" skal være intet mindre enn "et utmerket eksempel på degenerert journalistikk". Akk! Den slags sutring begynner man etter hvert å bli vant til. Og det som er spesielt interessant med slike ytringer, er jo at den alltid kommer fra mennesker som har opplevd anmeldere som umiddelbart ikke liker deres favorittplater/artister minst like mye som de selv gjør. (Da er jo den stakkars anmelderen straks objektivt sett "inkompetent", ferdig med det!) Mennesker som Selveste Calvin Esben Krogh elsker nemlig å dyrke myten om at kulturanmeldere, i alle fall dem som til en hver tid ikke er enig med dem selv, er en stakkarslig forsamling tapere som like å fremstille seg selv om et slags "musikkpoliti", fremstå som en gjeng smålige, arrogante meningsdiktatorer som går rundt og gjør krav på å formidle den objektive sannheten om et kulturprodukt. Dette er med respekt å melde, selvfølgelig det reneste tøv. Tvert imot. Det oppgaven til en anmelder innebærer, er at vedkommende på et selvstendig grunnlag formidler en personlig, subjektiv opplevelse av et kulturprodukt. Så får det heller være opp til leseren selv å avgjøre hvor vidt han eller hun selv velger å feste lit til det som formidles. Dette er forbrukerjournalistikk. Anmelderen kommer med en personlig anbefaling om hvor vidt det enkelte anmeldte produkt kan være noe for andre å bruke tid og penger på. Så får det, som sagt, altså være opp til leseren selv eventuelt å følge rådet som gis. I tilfellet med nevnte Jon Larsen-plate, mener altså autoriteten Selveste Calvin Esben Krogh at anmeldelsen ikke er "forbrukerjournalistikk". Han om det. En viktig ingrediens i anmeldelse ut fra et forbrukerperspektiv, er bl.a å fortelle leseren hva man blir, eventuelt ikke, servert. Denne platen byr blant annet på på et radikalt stilmessig brudd med den musikken Larsen ellers er mest kjent for å være en eksponent for. At Selveste Calvin Esben Krogh selv ikke synes slikt er relevant, får nå for all del bare være hans sak. Vær så god. Da det jeg og andre anmeldere av kultur landet over "lirer av oss" åpenbart er med på å gjøre livet og tilværelsen til Selveste Calvin Esben Krogh enda mer surt og uoverkommerlig enn det dette allerede er, foreslår jeg at Selveste Calvin Esben Krogh (en eksistens mer ondsinnede personer enn meg, muligens ville mistenke selv for å være nettopp en "bitter og mislykket" kulturanmelder?) finner seg noe helt annet enn våre skriverier å bruke tid og krefter på. Til slutt; Ikke la våre "inkompetente pisspreikvurderinger" av din favorittkultur gå inn på deg. Det kan nemlig forsikres at disse "skriveriene" faktisk ikke er ment som personlige fornærmeler, rettet eksklusivt mot Selveste Calvin Esben Kroghs og hans uangripelige smak. Med vennlig hilsen samt ønske om en fortsatt god dag; Erik Munsterhjelm ...
skrevet av Calvin, april 20, 2008 Din anmeldelse av Strange News From Mars er intetsigende. I stedet for å bruke flerfoldige linjer på den kunne du nøyd deg med å skrive: "Det skuffer meg at artisten ikke er forutsigbar nok." Det er en ærlig sak å ha forventninger. Det er også en ærlig sak å gjøre uforutsigbare ting. Forventninger og skuffelser er vanlige ingredienser i alles liv. Altså: Det plager meg ikke om vi har ulik smak. Hvis du sier at du ønsker å høre mer fra Hot Club de Norvege, så gir jeg min fulle tilslutning til det. Men den anmeldelsen jeg har kritisert deg for sier ingenting om det produktet den er ment å dreie seg om. Du begrunner ikke det dårlig terningkastet. Du sier noe om deg selv og din skuffelse. Det er ikke noe man bør bruke papir og trykksverte på, eller oppmuntre til gjennom honorarer. ...
skrevet av Hans Christian Men, april 21, 2008 "Det går an å være subjektiv og samtidig skape noe av kvalitet. Problemet med de anmelderne jeg angriper i denne posten, særlig plateanmelderen i TB, er ikke at jeg er uenig med dem (hvilket jeg er), men at kritikken er intetsigende, fullstendig ubalansert i forhold til kritikerens autoritet (som jeg anslår til omtrent null) og mangler enhver begrunnelse." Hei, Calvin. Du snakker om meg i teksten over her. Har du noen som helst anelse om hvem jeg er? Jeg antar at du kjenner meg siden du kommer med konkrete og personlige angrep. Jeg antar også at du har kvalifisert kunnskap til å vurdere både mine anmeldelser og musikksjangerne jeg anmelder, siden du bastant slår fast at mine anmeldelser er feilaktige. ...
skrevet av Calvin, april 21, 2008 Hei Hans Christian, Jeg aner ikke hvem du er og jeg ser ingen referanser til noe du har skrevet i denne diskusjonen. "Plateanmelderen i TB" refererer til Munsterhjelm. ...
skrevet av August Lilleaas, april 22, 2008 Når en musikkanmelder tar seg tid til å angripe en ubetydelig bloggers eksempel i en artikkel om musikkanmeldelser generelt, får det meg til å stille noen spørsmål om denne musikkanmelderen. Er det et tegn på at han kanskje ikke har blitt så vant til denne «sutringen» som han påstår at han har blitt? Litt usikker på seg selv, kanskje? Når man blir angrepet, er det lurt å være taktisk i stedet for å stupe inn med sverdet først. Hvilken retning tar fienden? Hvor bør jeg rette kanonene? Hvis man ikke analyserer sin fiende, blir ens eget tilbakeslag vilkårlig og nyttesløst. Man mister soldater og taktiske posisjoner, desperasjonen overtar, slaget er tapt. Men man gir seg ikke, jeg skal vinne! Et klokt menneske vil forstå at dette vil ende med endeløs krangel, og vender det diplomatiske øret til. Eller lar fienden vinne Kampen over Tuen, da det finnes bedre ting enn noens tue å krangle om her i vedren. I stedet for å påstå at Calvin sutrer, kan det være lurt å lese det han skriver, forstå hva han vil frem til, og svare konkrét på poengene han trekker frem. Det er nemlig ikke slik at alle angrep kommer som en følge av at de er uenige i den subjektive delen av anmeldelsen. Det vil nok også anmelderen selv forstå dersom anmelderen leser det som blir sagt, i stedet for å kaste det rett i sutrebåsen. På internett er det desverre vanlig med nyttesløse angrep, som blir etterfulgt av andre angrep. Når det skjer, er det viktig å tenke på følgende:  Det bør nevnes at jeg ble fryktelig imponert over din bruk av semikolon, men jeg nevner at sitater på norsk helst skal skrives «slik», og ikke "slik", da sistnevnte er amerikansk skrivemåte. ...
skrevet av Calvin, april 26, 2008 Gode råd fra August der... Jeg trodde først at det var EM som hadde skrevet Hans Christians kommentar. Før jeg oppdaget at det ikke var tilfelle, skrev jeg et svar, som jeg har bestemt meg for å legge ut likevel: Du sikter til sitatets siste setning, antar jeg. Jeg innrømmer at bedømmelsen av din autoritet er fattet på et svakt grunnlag, nemlig den ene anmeldelsen jeg kritiserer deg for. Når det gjelder deg som person, kan jeg ikke annet enn å la tvilen komme tiltalte til gode. For alt jeg vet, er du en kjernekar. Kritikken av din anmeldelse står jeg fortsatt ved. Hvis anmelderens jobb - slik du påstår er å gi en "personlig, subjektiv opplevelse av et kulturprodukt" - betyr ikke det at anmelderen ikke kan legge objektive kriterier til grunn for sine anmeldelser. Etter min mening skal anmeldelser: - Forklare produktets egenskaper (sjanger, besetning, lengde osv.) - Vurdere produktets kvalitet Punkt en er enkelt. Punkt to er litt vanskeligere. I kvalitetsvurderingen skal man konsentrere seg om det aktuelle produktet, på produktets premisser. Hvordan gjør en bluesplate seg som bluesplate, en krimbok som krimbok osv. De konklusjonene man kommer til skal begrunnes. Det er ikke irrelevant å sette en kunstners verk opp mot hans eller hennes tidligere verk. Men å kritisere en artist for at han gjør noe nytt, er helt uhørt i mine øyne. Det er like dumt som når Ulf Lundell kritiseres for å være for produktiv. Jeg siterer et av mine notater fra 2005: "Stein Evnukk Østbøs anmeldelse dreier seg ikke om Lazarus i det hele tatt, men om at folk som ikke digger Lundell antakelig oppfatter hans produktivitet som plagsom. De få ordene som med godvilje kan tolkes som anmelderi, er fullstendig intetsigende. Jeg begriper ikke hva redaksjonen i VG tenker på. De må være sterkt tilbakestående eller avsindige ødelander hvis de betaler for slikt makkverk. Øyvind Evnukk Rønning fokuserer også primært på hvor plagsomt det er med artister som gir ut mye materiale. Han benytter seg videre av den mest intetsigende og idiotiske innvending en anmelder kan komme med, nemlig at en ”kraftig redigering kunne gitt ett sterkt album” (Vardens Helge Ottesen prøver seg med den samme åndssvake innsigelsen, litt annerledes formulert: ”han kunne godt strammet inn litt”). Dette er en typisk tilbakemelding fra kritikere som ikke har noe fornuftig å komme med, og et uomtvistelig bevis for at disse anmeldelsene er skrevet av inkompetente journalister med for frie tøyler." (Jeg gjør oppmerksom på at Ulf Lundells musikk ikke svarer til "Selveste Calvin Esben Kroghs uangripelige smak", men rakettskjoldet forsøker å beskytte den likevel.) |
|||||
Jeg føler meg fristet til å be alle anmeldere om å skaffe seg et liv.
