| God dag. Jeg er voksen. |
| mandag 17. desember 2007 | |
|
Jeg tar kurs i webutvikling, "content management", grafisk design og diverse andre emner som er relevante for en fremtidig jobb som informasjonsmedarbeider eller lignende. Jeg er tillitsvalgt av de øvrige kursdeltakerne, noe som gjør at jeg må sette meg inn i hva HMS innebærer. En forkortelse jeg knapt nok ante betydningen av for en måneds tid siden. Dette påvirker hva jeg driver med på fritiden også. Jeg er blitt mindre fjollete (en påstand de fleste av mine omgangsvenner vil skratte av). De siste ukene har jeg brukt mer tid på å lytte til foredrag, debatter og intervjuer om religion og vitenskap enn på å dyrke barter og Zappa. Om dette er en positiv eller negativ utvikling overlater jeg til tanter og mødre å avgjøre. Foredragene begeistrer meg, og jeg har vært innom dem i tidligere bloggposter den senere tid. Min beundring for Ayaan Hirsi Ali lar det seg ikke gjøre å skjule, men jeg har også stor glede av å lytte til kolleger av henne. Nettsidene til Richard Dawkins er utmerkede, med sine lenker til lyd- og filmopptak, artikler, andre nettsteder og boktips. Jeg har hatt lyst til å gjøre folk oppmerksomme på enkelte bøker jeg har lest og likt, som lettere faller i kategorien "voksenbøker" enn f. eks. Tåpenes sammensvergelse, fordi de ikke er skjønnlitterære og handler om alvorlige ting fra virkeligheten. Grunnen til at jeg har ventet med det er at jeg ikke vet hva jeg kan si om dem, ut over at jeg liker dem og synes alle andre bør lese dem og fortelle meg om bøker jeg sikkert vil like siden jeg likte dem. Noen eksempler: Peter Sloterdijk: Masseforakt Oriana Fallaci: Sinnet og stoltheten Hans Magnus Enzensberger: Skrekkens menn Alain Finkielkraut: Europeisk identitet Pascal Bruckner: Den europeiske masochismen Andre Glucksmann: Vesten mot vesten Samtlige er ganske lettleste bøker. Jeg leser ikke mye faglitteratur. De bøkene jeg nevner her er nesten alt jeg har lest av denslags i løpet av de siste par årene. Grunnen til at jeg leser dem ut, er at de gir inntrykk av å være relevante for vår tid. Jeg skal lese dem på nytt og se om jeg kommer på noe mer vettugt å si. Dårskapens lovtale av Erasmus Roterodamus er forresten også relevant for vår tid. Apropos voksenting. Jeg har i mange år trodd at min personlighet har vært uforandret siden 1983. Da var jeg nemlig av den oppfatning at man ble stor gutt på fireårsdagen. Ingen aldersmessige milepæler har spilt noen rolle etter den tid. Å bli atten var for eksempel helt intetsigende. I det siste har jeg hatt anledning til å omgås en gutt på syv år iblant, noe jeg finner svært interessant. Hans interesser og væremåte får meg til å mistenke at jeg har glemt hvordan barn er og at teorien (min) om at man blir forkvaklet av å bare omgås voksne stemmer på en prikk. Derfor vil jeg oppfordre alle voksne til å omgås barn, iallfall innimellom. De har mange kvaliteter voksne ikke har. Og: For noen dager siden uttalte en av mine kolleger at hun snart måtte bli voksen. Jeg svarte umiddelbart: "Nei!". Hvorpå hun sa: "Jo!". Hvem har rett? Jeg eller hun? |
En konsekvens av å nærme meg arbeidslivet, er at tankevirksomheten snevres inn og havner i fare for å lukke seg helt rundt voksenting.
