| Skadeverk |
| fredag 09. november 2007 | |||
|
Jeg har forsøkt å komme på noe vettugt å skrive om skadeverk i allminnelighet og skadeverk som protestform i særdeleshet, uten å lykkes. Men av og til henger ideer seg fast i bevisstheten, så hardt at de ikke lar seg riste løs selv ved vill fysisk risting på hodet. En annen fiks idé er at jeg mange ganger hver dag forestiller meg at jeg sleper det høyre benet etter meg. Akkurat det er ikke så plagsomt. Jeg er takknemlig for at jeg får slike hang-ups i stedet for kjipe poplåter. Skadeverk er en vanlig protestform. Bombeaksjoner er ett eksempel. I dag så jeg i en overskrift at noen hadde skvettet maling med Vålerengas farger på noe som tilhørte et annet fotballag. Angrepene på norske ambassader i forbindelse med Muhammed-karikaturene står fortsatt tydelig i min hukommelse. Det samme gjør rundene med pøbelstreker i København. Forfatteren Anne B. Ragde har også gjort seg til en talsperson for slike metoder, ved å bryte seg inn og vandalisere et veggmaleri på Litteraturhuset i Oslo. Jaj aja. Apropos Muhammed-karikaturer. Kunstneren Lars Vilks har fått pepper for å ha tegnet profeten med hundekropp. Provokasjon er visst et sentralt poeng i hans arbeid, og selv om jeg ikke har inngående kjennskap til Vilks eller hans kunst, vet jeg at han har klart å provosere før. På slutten av nittitallet en gang bygde han et tårn av skrapmaterial utenfor Bodø kunstforening, - det var hans bidrag til Nordland musikkfestuke det året. Lokalbefolkningen reagerte med å sende leserbrev til lokalavisene OG med to nattlige forsøk på ildspåsettelse. Skadeverk som protestform, altså. For meg er skadeverk uakseptabelt uansett motiv, med unntak av skadeverk som er nødvendig for å redde liv. Vold mot folk, dyr og eiendom er frastøtende og folk som benytter slike virkemidler voldtar sin personlige og ideologiske integritet. Jeg har en tendens til å avskrive dem som idioter og forbrytere. I utgangspunktet vil jeg ikke skille mellom skadeverk-for-moro-skyld og skadeverk-som-protestform. Om man velter privatbiler for å protestere mot at et ungdomshus blir revet, tømmer maling over nye t-banevogner fordi man har lyst eller klistrer opp bilder av seg selv på vegger man føler at man burde vært portrettert på, så gjør man skade på andres eiendom, og det er tarvelig. Men jeg må innrømme at det ergrer meg mer når noen prøver å legitimere slik berserkgang ved å vise til en sak, enn når handlingen "bare" er et uttrykk for tilbakestående folks manglende impulskontroll. Skal man protestere mot noe, finnes det alltid mindre primitive måter å gå frem på. Om mindre enn en time er det helg. Jeg satser på å slappe mye av. Bharfots seneste post inspirerer meg til å undersøke ølprisen på gjenåpnede Olympen ("Lompa", som det også kalles... jeg er ikke så glad i sånne kallenavn... i Bø sa jeg alltid "Den Gode Nabo", aldri "Nabo'n"). Selv om de har pusset opp, bør prisen være anstendig. Så må jeg innta en faenivoldsk holdning, fordi jeg skal skrive noe. God helg!
...
skrevet av Oda, november 09, 2007 Lars Vilks hadde jeg tidligere stor sans for pga et prosjekt hvor han laget sitt eget kongerike kun basert på skrot. Han bygget og bygget på en slags rotete vedhaug ved Kullaberg i Skåne, bare vha plankebiter og drivved, til det ble en diger labyrint av broer, veier, tårn, små hytter etc. Så meldte han hele greia ut av Sverige og kalte det Ladonia. Og lokalbefolkningen ble rasende, mens andre ble begeistret, og stedet ble en turistattraksjon (men jeg lurer på om myndighetene har fått det revet nå). Muhammedprosjektet hans derimot, synes jeg bare er dumt. Derimot liker jeg ideen med rondellhunder, altså spontant bygde hunder i rundkjøringene over hele Sverige, det er deilig og anarkistisk. Hvorfor har vi ikke slikt i Norge? God tur til Olympen, forresten. Hører gjerne din mening når du har vært der. ...
skrevet av Calvin, november 19, 2007 Jeg klarer ikke å bestemme meg for om jeg er enig i at Muhammedprosjektet til Lars Vilks bare er dumt eller ikke. Det var forferdelig fullt og bråkete på Olympen den kvelden jeg stakk innom der. Jeg flyktet med en gang, til Cacadou, som føles langt tryggere. Men det var fint der inne, og jeg skal ta turen igjen på en hverdag. |
|||
