| Det åndelige fordøyelsessystem |
| onsdag 24. oktober 2007 | |
|
Jeg sier "åndelig" fordi uttrykket "åndelig føde" er velkjent. "Intellekt" er tilsynelatende mer dunkelt og fremmedartet i vårt språk. Det er iallfall temmelig dunkelt for meg. I likhet med kroppen trenger ånden næring for å leve. For å overleve, er det ikke stort den trenger. Men for å leve et godt liv, må den ha mat som tilfører alle nødvendige næringsstoffer og bidrar til en velfungerende fordøyelse. Når menneskene uttrykker seg gjennom tale eller skrift, eller på annen måte, er det utskillelsen av avfallstoffer vi er vitne til. Noen ganger kommer ordene sprutende ut som en suppe, noen ganger faller de mørke og harde og med stort besvær, og noen ganger er de passe løse og passe faste. Det finnes et nesten ubegrenset antall mellomvarianter av utsagn. Akkurat som når vi spiser mat, går de åndsproduktene vi inntar først til fordøyelsen. Ånden tar opp i seg den næringen den kan. Den suger også til seg stoffer den ikke har godt av, før avfallsstoffene skilles ut. Ved å granske det et menneske sier og skriver, kan kyndige folk tegne et bilde av personens åndelige helsetilstand. Ved usunn fedme, underernæring, feilernæring, allergisymptomer og andre påviselige sykdomstegn, kan man forbedre sin helse ved hjelp av dietter og trening. Men ofte går folk med disse problemene så lenge at åndslivet deres ikke står til å redde. Det er en av grunnene til at jeg vil ha åndelig ernæringslære i skolen. Økt bevissthet om disse tingene vil virke forebyggende. Vi vet dessuten fra kroppsmedisinen at en sunn livsførsel er noe man utvikler motstand mot hvis den ikke læres fra en tidlig alder. På samme måte som det er bortimot umulig å få en 28-åring som aldri har likt fysisk fostring (bortsett fra vanlig lek, skihopping, roing osv.) til å begynne å trene, er det fryktelig tungvint å få et menneske som har levd på åndelig søppelmat hele livet til å endre disse vanene. Om det skyldes dårlige erfaringer i barndommen eller er et rent instinkt, er vanskelig å si, men ofte vil man få voldsomme frastøtningsreaksjoner fra pasienter under behandling for åndelige livsstilssykdommer. Hvordan kan den vanlige samfunnsborger vite hva som er sunt og usunt? Normen er jo at enkeltmennesker kvalitetsstempler det de selv liker, uavhengig av om de er i stand til å måle næringsverdi og andre egenskaper ved det de foretrekker eller ikke. Dette er en praksis jeg er meget skeptisk til, fordi en feilernært person umulig kan vurdere slike ting. Slik vi har innrettet oss i dag, er hver enkelt sin egen åndslege, og føler seg nesten bestandig mer en godt nok kvalifisert for jobben, selv om det ikke finnes noen institusjon (såvidt jeg vet) som gir nødvendig innføring i faget. Nå avslutter jeg dette første innlegget i min nye blogg, helt uten videre. Velkommen tilbake! |
Er det forskjell på det kroppslige og det åndelige fordøyelsessystemet? Det tror jeg ikke. Derfor kunne det være en god idé å innføre åndelig ernæringslære i grunnskolen og den videregående skolen.
