| Frykten for "Fitna" |
| mandag 31. mars 2008 | |
|
Se filmen her: http://video.google.com/videoplay?docid=3369102968312745410Filmen «Fitna» varer i femten minutter og henter sitt innhold fra ulike kilder: Koranvers, lyd- og videoopptak der islamister oppfordrer til jødehat, drap på ikke-muslimer, bilder og videoklipp fra terrorangrep i en rekke land, intervjuer med muslimer som gir uttrykk for avskyelige holdninger til kvinner og homofile osv. Islam fremstilles som en aggressiv, imperialistisk bevegelse som drives av ekstrem overbevisning om egen fortreffelighet og et voldsomt hat mot vestlige verdier som demokrati, likestilling og frihet til å styre sine egne liv. Filmen er en collage av elementer som alle passer inn i fremstillingen jeg nevner over. Det er alltid problematisk å bruke kilder på denne måten, men det er vanskelig å tro at de sammenhenger sitatene er tatt ut av er så komplekse at Wilders fører oss bak lyset ved å bruke materialet slik han gjør. Fraværet av «balanserende elementer» er uproblematisk, fordi det ligger i premissene for filmprosjektet at det er en anti-islamsk film og at den oppfordrer til – nærmest trygler om – en debatt om islams plass i Europa. En debatt blant tenkende folk vil kunne bidra til å skape balanse der den mangler og til å skape en større forståelse for de problemene vi står overfor. Men såkalt liberale/moderate krefter i Europa ønsker ingen egentlig debatt om disse tingene. Jeg kommer tilbake til det om litt. Reaksjonene Selv om filmen først ble offentliggjort for noen dager siden, er den ingen nyhet. Geert Wilders har snakket om den i årevis, og reaksjonene begynte å komme for lenge siden. Jan Peter Balkenendes regjering – som etter hva jeg har lest lider av kronisk engstelse – har gjort flere forsøk på å få filmen stanset, og fordømmer den nå fordi den «setter likhetstegn mellom islam og vold» og fordi han frykter voldelige reaksjoner (fra muslimer, antar jeg). Balkenendes begrunnelse for å fordømme filmen er like paradoksal som en mye sitert parole fra stiden om de danske karikaturtegningene: «Drep alle som sier at islam er en voldelig religion!» Den norske regjeringen tar også avstand fra «Fitna», i likhet med EU, FN og tilsynelatende en samlet norsk presse. Raymond Johansen i Utenriksdepartementet uttaler blant annet til Dagsavisen at Wilders «har rett til å til å ytre seg på denne måten selv om alle hans påstander er ukloke, løgnaktige og hatefulle.» (Sitat fra Dagsavisen.) I en uttalelse fra slovenske myndigheter, som har formannskapet i EU, hevdes det at «Gjensidig toleranse og respekt er universelle verdier, som vi bør holde i hevd. Vi mener denne filmen ikke tjener noe annet formål enn å fremme hat.» (Sitat fra Aftenposten.) FNs generalsekretær Ban Ki-Moon har uttalt at «Filmen er støtende. Det finnes ingen rettferdiggjøring for hatspråk og det å tilskynde til vold. Dette handler ikke om retten til frie ytringer.» (Sitat fra Aftenposten.) Debatt eller mangel på debatt Raymond Johansen beskylder Wilders for løgn og for at uttalelsene er hatefulle og ukloke. Per Edgar Kokkvold i Pressens Faglige Utvalg karakteriserer også filmen som uklok, selv om han ikke har sett den. (Jf. Aftenposten). EU mener at den utelukkende tjener til å spre hat. «Fitna» er et faktum. Selv om nettstedet LiveLeak.com valgte å fjerne den fra sine servere etter drapstrusler mot sine ansatte, lever den videre på nettet. Den har enorm interesse blant folk fra hele verden. Millioner har sett den. Ingen kan benekte at den ligger tilgjengelig og at den påvirker mennesker som bryr seg om hvordan forholdet mellom islam og vesten utvikler seg. Filmen er en provokasjon. Den setter opp et speil for de muslimene som sympatiserer med radikal islam og viser på en meget tydelig måte at det innen islam finnes fiender vi før eller siden er nødt til å erkjenne at finnes. De muslimene som protesterer på spredning av slik informasjon, gjør det ut av et ønske om å skape et bilde av islam som ikke alltid samsvarer med virkeligheten. Vestlige politikere som fordømmer filmen, gjør det av redsel for represalier og fordi de ikke vil ta denne debatten før de er absolutt nødt til det. Virkeligheten er støtende når det gjelder islam slik religionen praktiseres i land som Iran, Saudi-Arabia, Somalia, Indonesia, Irak, Afghanistan osv. Debatten om islam og vesten – eller fraværet av debatt – er preget av en frykt for å støte. Årsakene til denne frykten er sammensatte, men en av dem er at en del muslimer er så til de grader hårsåre at de er villige til å drepe enhver som sier eller gjør noe de ikke liker. «Film skaper frykt», - slik lød en overskrift i Aftenposten for noen dager siden. Er det filmen i seg selv som skaper denne frykten? Nei, det er ikke det. Statsminister Balkenende er redd for å bli hatet, angrepet, at hans hjemland skal rammes av en katastrofe og at saken kan bli hans endelikt. Denne frykten kan være berettiget eller uberettiget, men det er det frykten handler om. Ett problem er at politikere som Balkenende og Johansen tilsynelatende lever i La La Land. Et annet er at deres unnfallenhet overlater debattarenaen til sjarlataner som Per Willy Amundsen og Vidar Kleppe. Ved å behandle Geert Wilders som en paria og avvise en invitasjon til debatt, senker de det lille som er av debatt til et nivå som ikke yter europeisk intellektuell tradisjon rettferdighet. Dette er feigt og uansvarlig. Demonisering? Den frykten som omgir problemet «islam og vesten» fører til at fordommer styrkes. Fordommer mot muslimer og fordommer mot kritikere av islam. Fordommer som ofte ikke er i samsvar med virkeligheten, men som ofte nok bekreftes av uttalelser fra skrullinger på begge sider. Det er derfor jeg mener det er så synd at mainstream-debattantene ikke vil røre denne saken. Deres ønske er å bidra til at debatten ikke perverteres og at det noen beskriver som en sivilisasjonskonflink ikke skal eksalere. Kan noen si meg hvordan det å stikke hodet i sanden vil få ønsket til å gå i oppfyllelse? Når noen fremmer kritikk mot islam, får man umiddelbart beskjed om at muslimer føler seg krenket, såret og stigmatisert. Ingen annen samfunnsgruppe blir tatt alvorlig hvis de argumenterer med at kritikk må kveles fordi den sårer dem. I forrige uke vedtok FN en resolusjon som gir religiøse grupper generelt – og islam spesielt – særlig vern mot kritikk! Jeg er ikke i stand til å se noe positivt ved en slik resolusjon overhodet. Sensur av offentlige ytringer er noe som hører fortiden til, og man bør derfor arbeide for å fjerne restene av den heller enn å legge til rette for nye bokbål. Muslimers nærtagenhet når det gjelder kritikk har jeg ingenting til overs for. Men – jeg blir ikke ferdig med det jeg mener er konsekvensen av «vår» unnfallenhet – det er en viss fare for at muslimer demoniseres når de som tar jobben med å kritisere negative sider ved islam og uakseptable skikker i enkelte kulturer fra den islamske verden, er overfladiske tenkere som motiveres mer av skadefryd over å kunne håne sine motstanderes kultur enn av å finne svar på aktuelle samfunnsspørsmål. I den forbindelse ønsker jeg å trekke frem Ayaan Hirsi Alis standpunkt at man er nødt til å skille mellom muslimer og islam. Kanskje det er best å la henne forklare sitt standpunkt. Se video: http://www.bigthink.com/the-world/the-middle-east/733Mennesker er mennesker. Ideologi er ideologi. Når jeg kritiserer islam, er det ikke nødvendigvis det samme som at jeg forakter muslimer. Og ved å kritisere det jeg mener er galt med denne religionen, yter jeg en tjeneste både til muslimer og andre samfunnsborgere, fordi jeg behandler dem som likeverdige samtalepartnere i stedet for bortskjemte barn eller rasende kamphunder. Avsporinger I en så betent sak som denne, er det mange elementer som distraherer oss og tar oppmerksomheten bort fra sakens kjerne. Jeg er ikke klar på hva sakens kjerne er og selv om jeg vet at det er mange distraksjoner, har jeg bare klart å identifisere en av dem i avisene de siste dagene. Det er snakket om ytringsfrihet. Da Jyllandsposten trykket sine karikaturtegninger, var det som et innlegg i debatten om hva man kan tillate seg i debatten om islam. Men «Fitna» er ikke et innlegg i den debatten. Såvidt jeg har lest, er ikke ytringsfrihet Wilders anliggende. Hans agenda er en annen: «islams plass i vesten». For meg er dette en potensielt interessant debatt, som har flere nivåer en jeg greier å telle. Jeg står ikke inne for innholdet i «Fitna», - den inneholder propaganda for en ideologi jeg oppfatter som frastøtende og umulig å rettferdiggjøre, nemlig aggressiv, politisert islam; redigert av en sterk motstander av det samme - en politiker som karakteriseres som høyreekstrem av sine kritikere – for å fremstille islam som en fiende av vesten. Siden Wilders stemme nesten ikke er hørbar i filmen, kan jeg ikke gjøre meg opp noen mening om ham på bakgrunn av den. Jeg må lese litt om ham først. Det jeg reagerer på og som denne artikkelen er ment å si noe om, er den automatiske fordømmelsen av islamkritikk. Min følelse er at den rådende fryktmentaliteten er uttrykk for en mangel på intellektuell oppriktighet i offentligheten, en smittsom mangelsykdom som setter folk fullstendig ut av spill. Lenger kommer jeg ikke i kveld. Men siste ord er ikke sagt. Dette innlegget er også publisert på nettsamfunnet til Lillit (som jeg godt kan anbefale). Der har noen funnet det for godt å kommentere det. |
Geert Wilders film «Fitna» har vakt sterke negative reaksjoner blant muslimer og europeiske politikere. Norske og nederlandske myndigheter fordømmer filmen, det samme gjør EU, FN og tilsynelatende en samlet presse. Hva er galt med «Fitna»? Hvilken skade kan den gjøre? Og hva er filmens formål/Wilders hensikt?
